Vår svenske sommerhage

Nå har det vært veldig stille på bloggen min noen uker. Jeg har jo tilbragt dagene i min spanske hage i det siste. Der er det veldig tørt for tiden. Det viser seg nemlig at det visstnok ikke har regnet på 8 måneder, noe som er usedvanlig lenge, selv etter spanske forhold! Det betyr ikke at alt er dødt i min spanske hage. Faktisk er jeg overrasket over hvor mye som har klart seg usedvanlig godt! Vi har jo ingen til å vanne og stelle plantene der nede.
De neste innleggene vil sannsynligvis derfor dreie seg om nettopp min spanske hage slik den fremstår i slutten av August\begynnelsen av September i år.

I dag skal jeg nøye meg med å vise et lite nyinnkjøp for denne gang; nemlig en statue. Hun skal stå omgitt av frodige planter og skue mot Ifaq klippen, Gibraltars tvilling omgitt av Middelhavet og naturen omkring. Jeg hadde jo egentlig bestemt meg for å ikke ha hagefigurer i min spanske hage. Der finnes jo mer enn nok av dem i svenskehagen... Men August er en måned hvor veldig mye er avblomstret og jeg trengte noen blikkfang, så.... her står hun i alle fall.

Hovedhensikten ved å dra nedover denne gang var jo selskapelighet, men likevel fikk jeg gjort litt i hagen også! Det skal jeg, som sagt, vise i senere innlegg.

Ha en fortsatt riktig fin dag!

Våren 2012 bestemte vi oss for å fokusere på innkjørselsområdet til vår spanske hage. Vi fikk derfor lagt sement på oppkjørselen som er formet som en V opp gjennom skråningen. Mellom denne veien og parkeringen ved huset hadde vi derimot et stort åpent hull av lecasteinsmurer og en skråning. Der har vi alltid ønsket å lage en frukttrehage, men spanias lange, tørkeperioder kan være litt av en utfordring for nyplantede trær som ikke vannes månedsvis av gangen.

Derfor bestemte vi oss for å gå mer drastisk til verks og plante et fullvoksent tre, men hvilket skulle vi velge? Det måtte være ferdig utvokst i rotstruktur og krone- altså ikke vokse veldig mye etter planting. Videre måtte det tåle ekstremtørke fra første dag. Helst burde det også kunne levere frukter.
Etter hvert sto valget kun mellom to sorter som begge er stedegen for Middelhavet:
Carob tre (Ceratonia Ciliqua) og oliven (Olea europaea)
Begge sorter er kortvokste og blir sjelden høyere enn 4 meter. De er ekstremt tørketålende og gir begge "frukt". Carob får store, brune "bønner" som kan spises direkte fra treet og har en smak som minner om sjokolade.
Oliventreets frukt er vel så velkjent for alle at det ikke bør være nødvendig å beskrive disse ;-)
Oliven vokser senere og er derfor dyrere enn Carob om en skal kjøpe et i fullvoksen størrelse. Ikke så rart kanskje, for de regnes ikke som voksne før de når 50-100 års alder!
Her i Spania kalles ferdigvokste planter for "Millenarios" eller grovt oversatt: "Tusenårsplanter".
De blir bare vakrere og mer karakteristiske jo eldre de blir, med sin harde, knudrete bark, litt deformerte og tykke stamme, som ofte danner utvekster og årer flottere enn en skulptør klarer å forme dem. Jeg endte derfor opp med å anskaffe et oliventre.
Det eksemplaret jeg endte opp med skal visstnok være 72 år gammelt, så rene ungplanten med andre ord!

Våren i fjor fikk vi fjernet noen store "pinos", trær i nåletrefamilien. Området de hadde stått i måtte nå fylles med god leirejord som holder på fukt.
Bildet nedenfor viser en arborist idet han skal til å klatre opp i de nedre- og mindre trærne som vi fikk fjernet. "Hullet" han står nedi er del av det området vi måtte fylle med jord.

For to uker siden leide vi derfor inn en lastebil med krane og kjøpte 5 billass med leirjord som forandret vårt hagehull til bed.

Bildet nedenfor:
Deretter fikk vi en kranebil til å hente vårt nyinnkjøpte tre og heise det på plass i bedet. To profesjonelle gartnere tok seg av selve plantingen, drenering og annet. Jeg våget jo ikke at et såpass kostbart tre skulle dø på grunn av feilbehandling..

Nedenfor:
Endelig er treet på plass og bedet mitt er plutselig blitt 70 år eldre... ;-)
Under det har jeg siden plantet bunndekkende sukkulenter. Ellers har jeg kjøpt inn en del lavendelplanter, granateple, oleanderbusker, appelsintre og en blåblomstrende busk jeg ikke husker navnet på for øyeblikket. Til våren håper jeg vi får murt de samme hvite "sjalusiene" på toppen av muren som vi har langs innkjørselen som du kan se i bakgrunnen av bildet.

Nedenfor:
Bedet er nok ennå ikke helt klart, men mye mer ferdig for bryllupsfeiringen vi skulle holde uken etter. Fullvoksne busker av oleander ble innkjøpt i hvitt, rosa og cerise. Disse ble plantet i grupper et stykke unna oliventreet. Det skal få trone forholdsvis alene midt i bedet.

Ha en fortsatt riktig fin kveld!

En av de største gledene ved å ha en hage i solen er at vi kan dyrke planter som ikke ville trivdes så langt nord som i Norge. Visst kan en dyrke aprikoser, nektariner, fersken og druer hos oss også, men det er ikke tvil om at alle disse fruktene blir både større, flere og mer smakfulle under Middelhavets varme sol!

De første årene vi eide eiendommen var vi veldig tvilende til at det i det hele tatt ville være mulig å dyrke frukttrær her siden vi ikke har noen til å vanne hagen mens vi er borte- altså det meste av året.
Hagesentrene frarådet oss også å plante annet enn kaktus og sukkulenter, men en kommer jo ingen vei om en ikke prøver!?

Og mot alle odds har vi nå en hage som bugner av frukter som blå og grønne druer, appelsiner, mandariner, grapefrukt, nektariner, mandler, granatepler, calamondin, qumquat, sitroner og oliven!
Bildet over: Granatepletreet hade en mengde frukter denne gangen, men de var nok ikke modne ennå.

Nedenfor; Calamondintreet var som vanlig overlesset av frukt, men ennå var de fleste fortsatt grønne og sure, så vi lot dem like godt henge på treet en stund til.

Druene var derimot perfekt modnet. Til tross for 8 måneder uten regn eller annen vanning var plantene mine overlesset med søte, saftige og store druer. Både de blå og grønne smakte fortreffelig! :-D

Jeg har flere sorter på eiendommen, så det er spennende å merke seg hvordan smaken varierer, både på de blå og grønne variantene. Foreløpig har jeg bare latt rankene vokse opp langs fjellveggen, murer og lignende, men etter hvert planlegger jeg å bygge en pergola de skal få slynge seg opp langs. De eldste sortene har allerede rukket å danne stammer på en arms tykkelse, så det er på høy tid.... Heldigvis er disse plantene forholdsvis lett å beskjære, MEN det må gjøres i hvileperioden- altså helst i slutten av Desember/ begynnelsen av Januar, så denne gangen har de fått stå i fred.

Nedenfor:
Også på sitrontrærne var fruktene store og modne. De har blitt flittig benyttet i mat og drikke disse ukene.

Oliven derimot, har fått henge på treet. For å være helt ærlig vet jeg ikke hvordan man benytter disse. Jeg har jo merket meg at de en spiser alltid ligger i en lake, så jeg regner med de må gjennom en behandlingsform.
Jeg får se om jeg ikke høster mine egne oliven neste år. Til den tid skal jeg nok ha lest meg litt opp på hvordan en forveller disse fruktene!

Ha en fortsatt riktig fin dag!

Vel, kanskje ikke utrydningstruet, men noen ganger stopper en opp og tenker på om haging egentlig er verdt alt som følger med. Jeg har jo forsøkt å bygge opp en slags hage på hytten i Värmlands län i vårt naboland i rundt 4 år nå. Jeg kan vel trygt si det ikke har vært noen enkel oppgave, men utfordringer er jo til for å testes?

De første årene oppdaget jeg at nesten alle løkvekstene mine ble spist opp av vånd- eller Jordrotter som de også kalles. Jeg fant derfor ut at tulipaner og mange andre vårløk ikke kunne få vokse hos meg. Verre var det når bever spiste opp samtlige prydtrær jeg plantet og rådyr forsynte seg grovt av resten. Canadagjess oppdaget fort at plenen vår var et ypperlig sted å slå seg til på, noe som resulterte i at en knapt nok kunne bevege seg på den uten å trakke i deres etterlatenskaper. Til slutt ble det så ille at jeg ved hvert eneste besøk måtte gå rundt og plukke bøttevis med fugleskitt, noe som tok vanvittig mye tid.

Litt etter litt har vi funnet måter å hindre plageåndenes herjinger. Lans hele elvebredden satte vi opp gjerde og brygger for å forhindre dyr fra å komme fra vannveien. - og til vår store glede, så har vi ikke lenger besøk av hverken gjess eller bever. Ved å få et gartnerfirma til å klippe plenen, samt å fjerne rusk og rask, forhindre områder med høyt ugress, samt å ikke plante ting vi vet vånden liker, så har vi faktisk ikke hatt besøk av disse på noen år heller. Så nå var vel alt bare fryd og glede?
Vel, noe av det første vi gjorde når vi vendte hjem fra Spania var å dra til vår svenske hage. Været var fantastisk denne helgen, plantene blomstret fortsatt og hagen så velstelt og fin ut... I alle fall nesten. For over alt oppdaget vi større og verre skader enn noen av alle de andre dyrene hadde klart å forårsake til sammen. Flere bed var totalt flerret opp så planter og rosebusker lå døde tilbake- eller var totalt forsvunne! Andre steder var store steiner blitt skjøvet på, til tross for at de må veie et par hundre kilo! Flere store trestubber var revet i stykker.

Jeg aner ikke hvilket dyr som kan inneha slike krefter, eller forårsake så store og omfattende ødeleggelser, men håper det var et engangstilfelle? Hvis ikke lurer jeg seriøst på om vår svenske hage få lov til å gå tilbake til naturen. I så fall kommer vi jo fortsatt til å ha en plen, men prydtrær, busker og blomster skal få lov til å dø ut.

Visst er det fortsatt mye som blomstrer i hagen, men bare denne helgen mistet vi nok tett opp til 50% av alle planter. Ikke særlig oppløftende med andre ord...

Men, men. Jeg nyter det resterende så lenge det finnes der. Og om jeg er heldig var helgens herjinger kanskje bare et engangstilfelle?
Senere skal jeg poste noen bilder av helgens herjinger. Kanskje noen av dere der ute vet hvilke dyr som har vært på ferde? Og enda bedre- hva jeg kan gjøre for å forhindre en gjentagelse?

Ha en fortsatt riktig fin dag.

Jeg må inrømme jeg ikke har egnet mye tid i Woodland hagen denne sommeren. Det er jo helt de øvrige årstidene jeg tilbringer der inne. Ikke så rart at ugress sakte begynner å bre om seg der inne... Når jeg skulle inn for å sjekke skadene mitt nye, ukjente "skadedyr" hadde forvoldt, så var det en litt blandet fornøyelse. Det mest positive var at ugress fortsatt holder seg unna de fleste steder!
Sommertørken har derimot gått hardt ut over mange planter. Mange så helt døde ut, men jeg har, av tidligere erfaringer, opplevd at veldig mye kommer tilbake igjen til våren, så jeg blir ikke særlig deppa av det. Merkelig nok var de åpne områdene i skogen nesten urørte av min(e) sultne inntrengere, mens de veiene jeg har belagt med avispapir og et tykt lag bark så ut som tesiler- altså tett i tett med hull, samt områder hvor store groper var gravd i bakken. Dette bekymrer meg jo ikke så mye siden jeg bare kan fylle disse med nytt lag aviser og bark, så blir de som nye igjen.

Bildet nedenfor:
Inngangen inn til skogshagen går mellom to store bjørketrær. Bak disse kommer en til et overgrodd område hvor jeg har brukt mye tid og energi i sommer. Der har vi bygget en gangbrygge i tre som skal føre inn til Woodland hagen. På venstre side- mot elven, har jeg plantet prydgress, hosta, liatris, dagliljer og mye mer. De har begynt å vokse seg til og har tilmed blomstret en del i år, men er nok fortsatt et "work in progress..."

Nedenfor:
Denne veien var helt uskadet. Det virker som om skadedyret (ene) har holdt seg på de relativt nyetablerte veiene langs elvebredden, noe jeg er glad for siden jeg har færre kultiverte planter der ennå.

Ellers er jeg faktisk veldig glad for å se hvordan planter skyter i været og ting endelig begynner å etablere seg. Jeg håper jo på at bunndekkerne mine skal rekke å få så godt fotfeste at de klarer å utkonkurrere ugress når det må begynne å etablere seg for fullt. Foreløpig har det vært nok med luking om våren og deretter sporadisk luking i sommer.

Nedenfor:
Liljer har definitivt kommet for å bli i woodland hagen. De ser ut til å trives med både tørke og litt skyggefulle forhold. Dessuten kommer de i skogen når liljeblomstringen har begynt å avta. Det skader jo ikke med en forlenget liljesesong på denne måten? Planten på bildet er nok en navnløs variant asiatisk lilje, men jeg skulle gjerne hatt enda flere av denne, for den svovelgule fargen passer perfekt inn i skogens halvskygge!

Til høyre:
Høstormedrue (Cimicifuga Racemosa Cordifolia) har en vakker blomstring i August- September. Da får den perlelignende knopper opp langs et spir. Blomstene kan minne litt om hvitt stjerneskudd. Under blomstring kan planten bli mellom 1-2 meter høy og kan dyrkes over nesten hele landet. (Herdig til H7)
Fungerer nok best i sol, men jeg synes den er like vakker i skygge.
Vil gjerne ha mye mer av denne!

Nedenfor:
Noen områder av skogen er fortsatt veldig bare. Andre steder begynner bunnen å bli så tett av ulike planter som jeg egentlig ønsker meg. Jeg har desverre plantet veldig mye etter infallsmetoden når jeg begynte på min Woodland hage. Navnelapper har det med å forsvinne i løpet av året og hukommelsen svikter mer enn en gang, så det er ofte en overraskelse å oppdage blomstring et helt annet sted enn jeg trodde nettopp den eller de plantene opprinnelig skulle være plassert... ;-) Jeg ser på det som en del av sjarmen med woodland hagen min- og skulle noe overhodet ikke passe inn, ja så får jeg bare flytte det etter hvert..

Jeg nevnte jo på bloggen i går jeg skulle vise litt av ødeleggelsene mitt nye "skadedyr" hadde forvoldt. For å være ærlig var jeg mest opptatt av skademinimering og å redde de plantene som fortsatt kunne reddes til å ta så mange bilder, men her kommer noen:

På det første bildet bruker jeg hånden som mal for å vise størrelsen på en stubbe som var blitt utsatt for røff behandling.
Den var hel forrige gang vi besøkte Sverige.

Nedenfor: Et av bedene som ble ødelagt. Bedet hadde et dekke av fiberduk og bark. Plantene var plassert i hull i fiberduken for å hindre ugress. Plantene som du ser på bildet er plassert tilbake av meg etter at jeg var begynt på opprydningsprosessen. Jeg hadde også begynt å jevne ut jorden og fylle på mer før jeg bestemte meg for å fotografere skadene. Det hele så altså en del verre ut når jeg oppdaget skadene.

Oversiktsbilde over bedet slik det så ut forrige gang vi var i vår svenske hage.

Nå lover jeg å ikke skrive mer om helgens skadedyr fremover, men heller fokusere på det som faktisk blomstrer i vår hage for tiden.

Ha en fortsatt fin dag!

Som noen av mine blogglesere kanskje vet dro vi til Spania av en litt annen grunn enn ferie og hagearbeid denne gangen. Vi hadde nemlig bestemt oss for å samle familie og venner til en mer eller mindre høytidelig uke med ulike begivenheter for de inviterte frem til Fredag den 30 August. Da skulle vi feire vårt bryllup. Etter 20 års samboerskap følte vi tiden var inne... ;-)

Til tross for den ekstreme tørken Spania har vært rammet av denne sommeren, så fremsto eiendommen og hagen grønn og frodig npr vi ankom. Og best av alt, nesten totalt ugressfri!

Jeg må inrømme vi kjøpte en del blomstrende planter for å friske opp enkelte steder, men stort sett var det faktisk veldig mange gamle busker og stauder som strålte i sin beste fargeprakt også.

Været var stort sett fantastisk hele uken. Det vil si, med unntak av natten til selve selskapet! Da kom endelig regnet - med lyn og torden så det ristet i fjellgrunnen! Vi så for oss et scenario hvor vi måtte dekke på et langbord i utestuen, men det trengte vi ikke. En time før gjestene ankom skinte solen og temperaturen ble enda mer perfekt enn den hadde vært tidligere i uken.

24 gjester så ut til å storkose seg og serveringspersonalet gjorde en fin og profesjonell jobb med å varte dem opp. Vi var tilmed så heldige å få en klassisk, spansk gitarist som spilte under hele middagen.

En god venn av oss bidro også med sang. Det var kanskje det hyggeligste musikalske innslaget den dagen.

Og så var det jo en veldig fin følelse å kunne ferie det hele i hagen- omgitt av våre planter og trær. :-)

Etter middag ble det litt mindre formelt. De som ville kunne bade og slappe av. De var jo tross alt i Spania i bare en liten uke!

Marokkansk dans er kanskje litt uvanlig i et bryllup, men Spania og Marokko er jo nesten naboer... ;-)

Det er vel ikke lenger til å unngå at sommeren nå definitivt er på hell, selv om det kanskje ikke helt føles slik på dagtid. Forrige helg hadde vi 28 grader i skyggen på eiendommen i Sverige. Nattetemperaturen var derimot en helt annen! Da var det så kjølig at jeg nesten var redd for at frostnettene ikke er langt unna.

Mange av blomstene har takket for seg for i år, mens andre fortsatt er i full gang, så jeg tenkte jeg skulle vise litt av hva som blomstrer i drivhushagen vår nå for tiden.

Først og fremst er det rosehagen som fortsatt er fylt med mest farge. Rosen, "The Fairy" har blomstret trofast som bunndekker i hele sommer. Det ser den ikke ut til å slutte med nå heller. Fortsatt står mine eksemplarer breddfulle med knopper, blomster og selvfølgelig avblomstrede stumper siden jeg ikke er i hagen så ofte som jeg burde.

Denne likte jeg så godt for et par år siden at jeg kjøpte flere eksemplarer av den i vår. Louise Odier heter hun. Blomstene er vakre og dufter middels sterkt. Den blomstrer hovedsakelig i Juni- Juli, men remonterer og kommer også med blomster nå i September. Egentlig er den ikke særlig ideell i min hage. Jeg ønsker jo bunndekkere i bedene og klatreroser langs kantene, men en kan jo ikke alltid bare lytte til fornuft heller? Vokser de for mye får jeg enten klippe dem eller plante dem på et litt annet sted.

Nå i September har forresten høstfloksen begynt å blomstre i drivhushagen. Jeg har tre ulike typer sorter i grupper. Alle har det til felles at de passer sammen i farge og fasong, men med svake nyanseforskjeller. Dessuten begynner blomstringen på litt ulike tidspunkter. På den måten håper jeg å få blomstringen til å vare lengst mulig.
Sortene er:
Mies Copijn
Miss Pepper
Bright Eyes.

Jeg har forresten begynt å innføre stadig flere stauder med grått bladverk i drivhushagen. Jeg synes det passer fint sammen med roseblomstring.
Her er det en Anaphalis Triplinervis, eller "Sølvevigblom" som har kommet i blomst. For meg har planten stor prydverdi både med og uten blomstring. Planten blir ikke høyere enn 30-40cm, men danner tett, sølvfarget bladverk om sommeren og begynner å blomstre med skyer av hvite "pomponger" sent i Juli. Hos meg varer blomstringen stort sett ut September.

Bildet nedenfor:

Fortsatt blomstrer det en del liljer rundt om i drivhushagen, men den store frodigheten er nok over for i år. Men derfor setter jeg større pris på dem som fortsatt gleder med å bringe liv og farge inn i hagen.

Rosemandeltreet har rukket å bli tett og fint i løpet av året som har gått. Jeg var jo litt usikker på om det ville takle vinteren, men det gjorde det med glans. Til venstre for rosemandeltreet har jeg en kjempestor trepionbusk. Den griper såpass om seg nå at jeg seriøst vurderer å flytte den til en annen del av hagen, men er det noen av dere som har erfaring med flytting av trepion? Det ville jo vært synd om det døde?

Tanken har alltid vært å ha rosemandeltreet som midtpunkt i bedet bak drivhuset. Ellers skulle det bestå av bunndekkende roser, lavendel og andre, lave stauder med sølvfarget bladverk.
Klatreplanten som vokser opp etter drivhusveggen er en "Honningrose" med fantastisk blomstring i Juni. Desverre er den kun engangsblomstrende, så derfor har jeg plantet klematis som vokser sammen med denne.

Nedenfor:
Mitt "Pyrus Salicifolia Pendula", eller "Nordens oliven"; Vierpære, ser ut til å trives godt i den nye delen av drivhushagen. Etter hvert kommer jeg til å plante rosehekk langs stakittgjerdet på innsiden av drivhushagen, samt lage gangveier av heller som kommer til å binde den nye og "gamle" drivhushagen sammen.

En annen vakker rose som har gledet meg i drivhushagen i sommer. Den er rosa med svak ferskenfarget nyans, blomstrer frodig og har middels sterk duft. Jeg vet desverre ikke helt sikkert hva den heter, men mener det er en "Clair Renaissance"? Noen som kan korrigere meg om det skulle være feil?

Nedenfor.
Rosen "Escapade" er ny for året. Den passer fint inn blant drivhushagens øvrige roser siden den ikke blir høyere enn 50-90cm og derfor kan fungere som "bunndekker", selv om "bukettrose" er et riktigere ord. Den har en kraftig duft og remonterer gjennom sommeren. Nå i September er den tydeligvis i ferd med å gi opp, så selv om blomstringen er litt bedrøvelig på bildet, så fortjener den å nevnes på bloggen i det minste en gang i år ;-) Den står helt i utkanten av hagen og er desverre omgitt av en god del ugress. Til våren lover jeg å legge avispapir og bark rundt den og de øvrige plantene i denne delen av hagen!

Ha en fortsatt riktig fin dag.

Når jeg bestemte meg for å lage en atskilt hage i forbindelse med drivhuset på hytta, så var det en såkalt "Middelhavshage" jeg ønsket å utforme. Ikke akkurat det enkleste å få til i på en eiendom som stort sett må klare seg selv de fleste ukene av året! Likevel fyltes det raskt opp med palmer, kaktuser, agaver, oliven, fikenplanter, laurbær og bougenvillea. Plantene var jo ikke så veldig store, så allerede første sesongen innså jeg at jeg måtte fylle denne delen av hagen med andre planter, så relativt raskt har den gått fra Middelhav til rosehage.

Det vil si, jeg ønsker fortsatt at denne delen skal være middelhavs-inspirert men har nå mer fokus på det siste, nemlig inspirert.
Derfor har jeg begynt å spe på med planter som gir middelhavs- stemning men likevel kan takle en kald, nordisk vinter eller ti!

Desverre må jeg inrømme at mine ekte middelhavsplanter har endt opp med å plasseres mer og mer i bakgrunnen- og da mener jeg fysisk. De to siste somrene har de stått gjemt pent gruppert bak drivhuset for så å flyttes innendørs om vinteren.
Nå har den tiden altså kommet; at plantene igjen skal tilbringe måneder innomhus, så en etter en har de blitt plassert på vogn og fraktet frem til gatedøren. På bildet til venstre er det et laurbær og et fikentre som bringes inn.

Ennå står de fleste utomhus, men neste gang vi er i svenskehagen, så havner nok de resterende også inne i planterommet.

Jeg har jo alltid hatt litt problemer med å overvintre plantene i huset siden det kan gå mange uker mellom hvert besøk. Derfor gikk jeg til innkjøp av noen eksemplarer av "Big Drippa" . Disse store vannbeholderne henges opp på veggen og dryppvanner deretter plantene individuelt. Det skal bli spennende å se hvor lang tid det kan gå mellom hvert påfyll denne vinteren...

Nedenfor:
En slange går fra hver vannbeholder til plantepottene. En liten dryppinretning som kan stilles individuelt for hver plante, skal deretter skal forhåpentlig sørge for tilstrekkelig væte i noen uker av gangen...

Nedenfor:
Pelargonia og sommerblomstrende planter som kan overleve vinteren i kjeller vil bli plassert der så fort det nærmer seg fare for frost. Forhåpentlig vil det fremdeles være mange uker inn i fremtiden!

Ha en fortsatt fin dag!

Nå er tiden kommet hvor hagen så definitivt har begynt å forberede seg for mørkere kvelder og kjøligere netter. De fleste plantene har latt sine siste blomster få danne frø som jeg må inrømme jeg ikke har sanket.
Det betyr ikke at hagen nå har gått i dvale. Fortsatt er det mye farge, både på bladverk og blomster. Denne gangen skal jeg likevel fokusere på noe annet. Nemlig den stillheten og freden jeg føler kommer med tidlig høst.
Ennå har ikke regn og blåst satt inn. Plenen er fortsatt forholdsvis fri for dødt løv. Elven begynner å fylles opp av flokkfugler som tydeligvis gjør seg klar til å trekke sydover. Faktisk ser vi dem stadig oftere anta plogform idet de lander og letter fra vannflaten. De vet tydeligvis hvilken årstid vi har kommet til!
Utenfor min hage er det utvilsomt Canadagjessene som utgjør de største fugleflokkene med grupper på opp til 30 individer som daglig lander like foran plenen. Gjerdet gjør at de ikke lenger kommer på land, men enkelte steder er elven så grunn at de liker å spise næringsrike bunnplanter som tydeligvis har vokst seg store og lange i løpet av sommeren.

Andre ganger flyr de bare lavt over vannflaten uten å gjøre tegn til å lande. De forstår vel at en må variere på beiteområdene for å ikke overbelaste de fruktbare områdene i elven. Der har vi mennesker kanskje et og annet å lære...?

En hage som begynner å finne frem høstklærne:

Ha en fortsatt riktig fin dag!

Jeg har ikke vært så flink å vise så mange bilder fra Woodland hagen i sommer, så her kommer høstens andre innlegg. De fleste trærne er fortsatt sommergrønne, selv om bakken stadig får et tettere dekke av tørt løv. Denne sommeren har vært hard for skogshagen min. Det har nemlig nesten ikke vært regn siden i vår, så mye har gått i dvale under jorden, mens andre planter nok ikke har taklet så lite vann. Jeg vanner nemlig ikke i skogen. Det vil bli for komplisert.
Liljene ser derimot ikke ut som de har noen særlige problemer med mye tørke. De sitrongule variantene blomstrer ennå og nå har sannelig mange hvite begynt å åpne seg.

Bildet nedenfor:
Campanula Punctata Alba er en fin woodland vekst. Den begynner å blomstre med store, hvite klokker i Juni og holder det gående til langt ut i September. Selve planten blir ikke mer enn 25cm høy, så blomstene på nesten 5cm gjør seg godt bemerket! De trives godt i halvskygge og har ikke vist tegn til å spre seg ennå.

Rhododendron buskene vokser seg sakte, men sikkert større for hvert år, selv om mange av dem virket helt døde i vår. Jeg fikk riktignok ikke særlig blomstring, men er glad for at de fortsatt ser ut til å ville bo i skogen vår :-)

Rosa liljer i skogen har jeg vist før. Egentlig var det ikke planlagt å ha disse her, men et feilparti med hvite har kommet i en rekke fargevarianter. Jeg har i grunnen kommet frem til at samtlige farger er like velkommen i min Woodland hage, for farge får jeg ikke nok av...!

Det er nemlig ikke så mye som blomstrer i min skog for tiden. Jeg er uansett glad for alt som gjør skogen min litt frodigere- enten det blomstrer eller "bare" har grønt bladverk

Nedenfor:
Et litt mer ærlig bilde av skogen nå i høst. Det er ikke så mye som blomstrer der. Flere steder har ugress begynt å rotfeste seg. Vilt ormegress har spredd seg veldig blant mine kultiverte varianter, noe jeg er veldig glad for. Ormegress er nemlig veldig velkommen i min skog!

Skogsbunnen min begynner sakte, men sikkert å bli frodigere og tettere. Hovedsakelig er det hosta som dominerer mest, men hasselurten, hepatica Nobilis, Pachysantha Terminalis og ulike andre, krypende grønne planter gjør sitt beste for å fylle de bare flekkene som det ennå er rikelig av.

Nå i høst har jeg fått mange ulike løkvekster som skal plantes ut, men det får jeg heller skrive om i et senere blogginlegg.

Ha en fortsatt fin kveld.

Nå har nesten alle plantene i drivhuset kommet inn i bolighuset for vinteren. Drivhuset føles likevel ikke tomt og trist, for nå har noen av figurene fra hagen fått lov til å flytte inn under glasstak.
De står foreløpig litt tilfeldig plassert rundt i rommet. Noen skal få stå slik de ble plassert. Andre skal stables litt mer planmessig.

Bildet til høyre:
Drivhuset er riktignok ikke helt tom for planter. I bedet sammen med vindruer og kiwi har jeg plantet noen klematisplanter også. En av dem blomstrer faktisk ennå. Denne heter "Nelly Moser" og er et velkomment fargeinnslag i et bed som ellers er grønt.

Nedenfor:
Det er i grunnen denne årstiden vårt drivhus fungerer best til sin funksjon nummer to, nemlig å bruke det som en utestue. Vi har infrarød ovn som bringer ekstra varme. Ellers tenner vi en mengde stearinlys og dimmer taklykten til kosestemning. Hva er vel finere enn å kunne sitter her ute når mørket er i ferd med å senke seg, se hvordan solen forsvinner ned i horisonten og farger elven rød!?

Nedenfor: En del av drivhuset jeg ikke fikk ferdigbygget i sommer: Fontenen er fortsatt ikke fliselagt, hverken ut eller innvendig. Jeg har derfor bare lagt noen store fliser over "vannkaret" og benytter det midlertidig som "plantebord". Siden jeg har en del planer med plassen ved siden av fontenen har jeg heller ikke fliselagt denne delen av gulvet. Om jeg er heldig, så håper jeg på litt overskudd og milde høstdager... Hvis ikke får ting være som de er frem til våren. Hvem vet, kanskje forandrer planene mine seg frem til da?

Ha en fortsatt fin dag!

Et gammelt ordtak sier at hver årstid har sin sjarme. Det er kanskje verdt å merke seg nå som blomstringen sakte men sikkert opphører i hagen. Trær og busker uten blomster har vel stort sett spilt rollen som bakgrunnsfyll eller "annenfiolin" når blomstringen har vært på sitt beste. Nå er det endelig trærnes tur til å tre inn i rampelyset.
Nå er det de som skal kle seg i sine vakreste og mest fargesprakende festklær. Ennå er de fleste trærne fortsatt grønne i vår hage, men det forandrer seg raskt, for vi har alt hatt høstens første frostnatt.
Det er noe usedvanlig vakkert med gamle trær der de raver himmelhøyt over hagen forøvrig. De formelig stråler av historie og atmosfære. En del av dem var her nok lenge før jeg ble født- og vil kanskje være her lenge etter at jeg er borte. Det setter ting i perspektiv.

Jeg ønsker derfor å tilpasse hagen rundt disse trærne, for deres tilstedeværelse vil alltid være en sterk faktor som utformer hagens karakter.

Min hage har riktignok ulike typer trær fra før. Lønn, hegg, bjørk, popler, rogn og gran blant flere, men jeg vil ha større variasjon, så denne årstiden planter jeg alltid flere busker og trær. I år er det stort sett mange typer pil, kirsebær, magnolia, plomme og japansk lønn som har blitt tilført, men også flere typer busker som rhododendron, asalea, beinved og annet.
Høsten er nemlig en fin tid å plante nye busker og trær i hagen.

På bildet til venstre har jeg plantet et "kulekirsebær"; Prunus Nipponica "Ruby". Det er en busk som ikke blir høyere enn 1- 1,5 meter. Om våren er de dekket av mengder rosa, enkle blomster. Nå på høsten stråler de i rødt, oransje og gult. En skikkelig vakker prydbusk med andre ord!
De er herdig til sone H4/H5 og er derfor mulig å plante i store deler av landet.
Blomstringen foregår i April/Mai.

Til høyre:
Mitt rosemandeltre; "Prunus Triloba" er ikke bare vakkert om våren. Også høstfargene gjør dette treet verdt en plass i hagen! Bladverket blir nesten mintgrønt og deretter oransje mot rødt. Skikkelig vakkert blikkfang med andre ord!

Nedenfor:
Busken Spirea Japonica "Sapho" blomstrer med mengder av skyer/klaser ceriserosa blomster i Juli/ August. Når blomstringen er over farges høstløvet høyrødt med hint av burgunder. En skikkelig vakker plante som lyser opp i hagen nå.
Busken er nøysom og kan brukes i store deler av Norge siden den klarer seg til sone H6.
Den blir stort sett ikke høyere enn 60-80cm.

Ha en fortsatt riktig fin kveld!

Nå har den tiden på året kommet hvor alle middelhavsplantene igjen blir fraktet innendørs.
For noen år siden hadde jeg jo opprinnelig tenkt at drivhushagen skulle utformes som en "Middelhavshage" med mye innslag av palmer, oliven, laurbær, fiken, sukkulenter og kaktus. Jeg kjøpte derfor inn en del slike planter. De har trivdes litt for godt, så nå er de fleste blitt så store at det etter hvert er vanskelig å ha plass til dem innendørs.
Jeg har likevel klart å få det meste inn på planterommet. Likevel har jeg bestemt meg at noe nå må kastes. Blant annet kaktusene på bildet. De er blitt for store og uhåndterlige! Jeg lot dem derfor bli stående i drivhuset sist jeg var i Svenskehagen og vil derfor gå den sikre død i møte når frosten ankommer for fullt.

Det er desverre antagelig for sent å gi bort disse plantene til andre denne høsten. Jeg vet jo ikke når jeg kommer tilbake til Sverige neste gang, men til sommeren skal jeg se gjennom alle Middelhavsplantene innendørs og kanskje gi en del av dem bort til plantevenner?
Det blir da i så fall palmer, appelsin, oliven og en del annet. Plantene er fra 1- 2 meter høye, så de krever litt plass.
Plantene vil i så fall gis bort i pottene de er plantet i.
Problemet er jo at de ikke kan sendes, så i så fall må de hentes hos oss i Värmland.....

Mer om det til våren.

Nedenfor:
Nå for tiden er det ikke lenger så mye planter igjen i drivhuset vårt. Derfor gir figurer og annet "dilldall" sårt tiltrengt hjemmehygge.

Kanskje ikke så estetisk oppstilt, men jeg liker å gruppere ting som jeg enten synes er morsomme, fine eller rett og slett litt "underlige". Så får det heller se litt uryddig og tilfeldig ut.

Klatreplanene som er plantet i det innvendige bedet bærer også preg av at det nærmer seg høst.
Jeg lar dem likevel miste sine blader på naturlig måte. Altså ingen beskjæring før til våren. Hverken drueplanten eller kiwi plantene har kommet med frukter i år. Kanskje de får for lite næring, står for trangt eller ujevnt med vanning?

Nedenfor:
Det fliselagte gulvet er jeg faktisk glad for at jeg klarte å fullføre i sommer. Det vil si, nesten, for jeg har jo ennå litt igjen i enden der fontenen skal bygges.

En del av sitteplassene i drivhuset kommer nok til å byttes ut etter hvert, men benken vil vi beholde der- og vi vil nok også fortsette med å male nye møbler svarte i fremtiden også. Det får ulike stilarter og former til å smelte sammen så de nesten kan virke som de hører sammen!?

Til venstre:
I sommer har vi jo fortsatt det svarte fargetemaet også utenfor. Gjerdet som omgir drivhushagen ble jo byttet ut denne sommeren. Nå har vi satt opp stakittgjerde som ble malt svart. Vi ble faktisk ganske fornøyd med resultatet. Men til sommeren vil jeg plante rosebusker både langs inn- og utsiden av dette gjerdet for å myke det hele opp.
Uansett. Vi kommer nok til å innføre enda flere svarte detaljer i denne delen av hagen.
Den store sofaen i bakgrunnen kommer nok til å bli flyttet ut av drivhuset neste sommer.

Ha en fortsatt fin kveld!

Jeg blir alltid litt ekstra glad når jeg oppdager at mosen sprer seg og at sopp etablerer seg i skogen min. Det hadde jeg nesten ingenting av når jeg startet mitt skogsprosjekt for litt over tre år siden.
Ennå har jeg langt å gå, men jeg tester ut ulike teknikker for å få mosen til å spre seg. Det påminner meg om at jeg kanskje kan lage et blogginlegg om akkurat det temaet ved en senere anledning:
"Hvordan få mose til å vokse i din hage"...
Nå er det vel ikke så mange hageeiere som har så lyst på mose i sine bed, men jeg skulle gjerne hatt en skogsbunn full av den! Mose er frodig, vakkert grønn, myk å gå på. Den er stort sett vedlikeholdsfri og er et flott vekstmedium for bregner! - og den holder ugress unna. I alle fall er det min erfaring!
Denne helgen oppdaget jeg dessuten at det ser ut som sopp også trives med mose. Hva mer kan en ønske seg i en woodland hage!? :-)
Nedenfor:
Tellima Grandiflora mener jeg at jeg introduserte i skogen sommeren 2011. Da hadde jeg en plante. Den blomstret rikelig den sommeren, noe som resulterte i mange frø på høsten. Jeg lot dem være på planten og i år ser jeg plutselig mengder av små frøplanter rundt den! Jeg synes jo bladverket er veldig vakkert på denne planten, så foreløpig er jeg veldig glad for det, så får jeg heller ha et ekstra godt øye på utviklingen. Jeg vil jo ikke risikere å oppleve ugresstendenser hos den!

Er det noen av dere som har erfaring med Tellima Grandiflora? Er den litt i overkant spredningsvillig, eller trives den bare ekstra godt i mosebunnen rundt denne trestammen?
Jeg har fjernet en del småplanter og de var lette å luke, ingen rotskudd, så tror nok at den vil være til å leve med i fremtiden!?

Tellima Grandiflora er mest interressant for bladenes prydverdi. Selve bladverket minner sterkt om Heuchera (Alunrot) og planten danner en klase med tett, fint bladverk.
Den blomstrer med små, gulgrønne blomster som har burgunderfargete kanter. Blomstringen kommer i Juni- Juli.
Planten er rundt 25-30cm -og blir opp til 45cm under blomstring.
Jeg er usikker på herdighetssonen for denne?
Nedenfor: Et bed jeg prøver å få mosevekst i denne høsten/vinteren. Hovedfremgangsmåten min er at jeg fjerner alle døde kvister, tørt løv og alt annet som ikke er ønsket der. Deretter flatpakker jeg jorden ved å klappe den forsiktig.
Så tilfører jeg fuktighet og der har jeg bestemt meg for å prøve ulike "mosevekstmetoder. Forhåpentlig skal jeg skrive mer om resultatet til våren.

Ha en fortsatt fin kveld!

"Steinbedet" mitt har jeg ikke vist dere så mye av? Ikke så rart kanskje, for det er i grunnen enda et "work in progress", men til gjengjeld er det et av stadig færre steder i hagen hvor det fortsatt er blomstring for tiden.

Mitt store "problem" på eiendommen vår er jo at det knapt nok finnes en eneste stein å oppdrive foruten dem som en gang har utgjort deler av grunnmur på huset, samt en mur som har vært bygget for hånd nedi elven langs hele elvebredden. Men den befinner seg jo under vann og utgjør en viktig funksjon for å sikre at ikke landjorden blir "spist opp" av elven over tid.

Jeg har altså et særdeles dårlig utgangspunkt for å anlegge et steinbed...

Jeg kommer derfor, sakte men sikkert til å plukke med meg steiner når jeg er på tur. En etter en skal de være med å danne mitt steinbed som skal bygges på ruinene av en fabrikkbygning. Dette bed er altså ikke ferdigbygget det første året.....

Som jeg før har nevt er eiendommen vår ekstremt tørr. Jorden består stort sett av elvesand og det regner vanligvis ikke akkurat veldig ofte i denne delen av Sverige... Jeg ble derfor positivt overrasket over hvor godt de små steinbedsplantene jeg kjøpte på Zimtrade i vår har klart å vokse og etablere seg på usedvanlig kort tid!?

Nedenfor:
Jeg kan ikke nekte for at det er litt mer problematisk å holde ugress unna når det vil opp gjennomtakløk og krypplanter... Jeg gjorde nemlig en liten bommert når jeg startet plantingen i vår. I stedet for å dekke området med avispapir og bark og deretter vente et par år for at alle ugressvekser skulle dø, så laget jeg hull i dem og plantet med det samme. Til tross for dette er det faktisk ganske lite ugress som har tittet frem så langt. Får håpe det fortsetter slik. Jeg skal i hvert fall fortsette med å luke det jeg se, samt fylle på med gressklipp på alle åpne områder.

Så får vi se hvordan steinbedet mitt etter hvert vil utvikle seg. Suksess eller fiasko? Det vil tiden vise.

Ha en fortsatt fin dag!

Nå har jeg jo fått middelhavsplantene mine inn i huset for flere uker siden alt, men krukkevekster som pelargonia, roser, dahlia og mye annet har fått lov å stå ute enda en stund. Denne helgen havnet de likevel inn i kjellerens mørke. Der skal de forhåpentlig stå frostfritt til våren. Hvert år planlegger jeg å avsette et dedikert område av kjelleren til bare disse pottene, men tiden strekker likevel aldri til. I år handlet jeg derfor på samme måte som før. Plantene ble stuet inn i en kjeller fylt av utemøbler, hageredskaper, materialer jeg kjøpte inn til prosjekter jeg ikke fikk påbegynt +++.

Bildet til venstre:
hagefigur og potteroser står stablet sammen med en mengde sementsekker, krukker og en varmepumpe jeg ennå ikke har fått montert.

Nedenfor;
Så må jeg smyge meg blant og klatre over ting i en overfylt kjeller enda en vinter. Denne gangen har jeg bestemt meg for at NESTE vår skal jeg gjøre alvor av planene og rydde plass til plantene skal inn om høsten!

Ikke akkurat vakkert, men jeg vil jo helst at plantene skal overleve vinteren, så en mengde aspargesplanter som aldri kom lenger enn til å få et "midlertidig" i bøtter får nok bedre muligheter til å overleve innendørs noen måneder.

I løpet av sommeren kjøpte jeg dessuten en del klatreroser jeg har planlagt skal vokse opp etter en mur jeg ennå ikke har bygget. De skal også få stå her sammen med hagefigurer og planter.

Nedenfor:
Absolutt alle kroker av kjelleren er fylt med planter nå for tiden. Tror jeg kommer til å bruke denne delen av huset så lite som mulig i vinter.... ;-)

Selv under arbeidsbenken, under - og oppå stoler står det potter og planter!
Galskap? Ja...!

Hva synes dere?

Ha en fortsatt fin kveld!

Noen ganger kan det være skikkelig fint å benytte helgen til å være turist i egen by. Og det var akkurat det vi gjorde denne helgen. Det er kanskje ikke alle som har hørt om det, men milliardæren Christian Ringnes har vært pådriver for en helt ny skulpturpark i et, for meg, hittil ubrukt område av byen. Nemlig Ekeberg.

Ekebergparken ligger på en høyde med fantastisk utsikt over byen og fjorden. Den er en naturpark- altså ingen eksotiske planter og trær, men fint integrert med naturen, noe som gir ypperlige boforhold for ekorn, småfugler og dyr som ellers måtte trives i en naturskog. Statuer og installasjoner er varsomt plassert for å ikke gripe inn i naturen forøvrig. Materialvalg til stier, trapper og veier er stort sett steinmel, treverk og naturstein, så i det store og det hele er dette virkelig en park hvor du får følelsen av å bevege deg rundt i et naturlig skogsområde med elementer av kunst.

For tiden inneholder den litt over 30 kunstverk, men planen er at det skal ende opp på rundt 80 stykker + en installasjon som vil bestå av 7-8 deler som plasseres ulike steder på området.

Parken er gratis å besøke for alle. Den er dessuten lett å ankomme siden den kan nås med både trikk og buss, samt bil.

Opprinnelig ønsket Christian Ringnes å anlegge en "kvinnepark", utelukkende med statuer og installasjoner basert på kvinnens anatomi. Dette ble møtt med såpass mye kritikk at planen ble omgjort til skulptur og kulturminnepark. Området inneholder nemlig rikelig med historie, som jernalder utgravingsfunn, minner fra siste verdenskrig, tidligere vannforsyning som er omgjort til videoinstallasjons- fremvisningsplass, samt annet.

Bildet til venstre:
"Marilyn" er laget av Richard Hudson. Den har alt rukket å bli et populært innslag blant barn siden speilreflekseffekten forvrenger ansikter ;-) Installasjonen er basert på de frodige formene til skuespillerinnen Marilyn Monroe, samt tidlige tiders fruktbarhetsgudinner. Den er laget i forkrommet rustfritt stål.

Nedenfor:
denne marmorinstallasjonen ble en av mine favoritter i parken. Den kalles "Drømmersken" er laget i Carrera mamror av Knut Steen, kanskje mest kjent for den 5 meter høye statuen av Kong Olav V med armen hevet... ;-)

Den kvinnelige kunstneren Louise Bourgeois har laget en installasjon av to elskende svevende mellom Ekebergparkens gigantiske trær. Paret er laget av samme metall som "Marilyn" litt lenger opp i dette blogginlegget.
Statuen har fått det treffende navnet "The Couple".

Nedenfor:
"Levitating Woman" av Matt Johnson fremstiller en svevende kvinne i et magisk illusjonsnummer. Statuen er utført i bronse, lakkert i matt hvit lakk, noe som gir illusjonen at figuren er dekket av et tynt, florlett stoff, mens det i virkeligheten utgjøres av solid metall.

Den spanske kunstneren Salvador Dalí er kjent som mesteren av det absurde, med sine smeltende klokker, elefanter som ser ut som de har blitt krysset med en giraff og så videre. Når han laget statuer var ikke intrykket annerledes. Hans versjon av "Venus av Milo"; "Venus de Milo aux Tiroirs" tar utgangspunkt i den antikke statuen og lar seg inspirere av Sigmund Freuds drømmetydning. Bronsestatuen er derfor utstyrt med en mengde uttrekkbare skuffer.

Også en statue jeg hadde stor sans for siden jeg alltid har latt meg fascinere av Dalís forunderlige verdensbilder ;-)

Nedenfor:
Dan Grahams "The Ekeberg Pavillion"

Om du bor nær Oslo og ennå ikke har besøkt Ekebergparken råder jeg deg til å avlegge den et lite besøk. Da kan du få oppleve kunst, spaserturer i naturområde, fantastisk utsikt over Oslo by, samt koselige kafeer eller eksklusive retter på Ekebergrestauranten!

Ha en fortsatt fin dag!

Nå som høsten for alvor har kommet og trærne her i Norden etter hvert begynner å bladløse sitter jeg og ser på bilder fra min spanske hage. Sensommeren (August) er kanskje den aller tørreste og varmeste måneden der nede, så derfor er det ikke så mye som blomstrer da. Jeg liker jo grønne planter også, så her kommer bilder fra min "grønne glede" i spanskehagen. Nå i Oktober er hagen nok atskillig mer blomsterrik siden temperaturene nå vanligvis er mildere og det tilmed kan komme dager med regn.

Bildet nedenfor:
Agave trives godt i den tørreste hage. I bakkant vokser en aloeplante. Den ser brun og trist ut på bildet. Faktum er at den er i ferd med å danne en stamme. Etter hvert vil de visne delene falle av og planten vil forme et lite tre. Det fine med den er jo at treet er eviggrønt og dessuten blomstrer rikelig med oransjerøde blomster til våren. Det tåler dessuten ekstremtørke og ekstremvarme og kan vokse nesten helt uten jord!

Bildet til høyre:
Dette bedet befinner seg i bakkant av den øvre terrassen. Der har jeg en stor fjellvegg fordi eiendommen er hugget ut i en skråning. Dette gjør jo at jeg nesten ikke har jord eller dybde i mine bed. Rett under flisene på terrassene er det fjellgrunn. Ikke akkurat ideelle forhold for planter. Derfor er jeg veldig fornøyd med at eiendommen likevel er ganske grønn.
Bedet inneholder både grønne og blå druer som faktisk gir flere kilo store, søte druer hver. Dessuten vokser flere nisperos trær. Fruktene på disse kan minne om plommer, men er fastere, søtere og mye mer smakfulle enn disse. Ellers har jeg ulike typer sukkulenter i bedets forkant. Opp langs fjellveggen vokser eføy sammen med drueplantene.

Bildet til venstre:
Dette er tatt ved inngangspartiet. Før hadde vi ganske mange enorme furutrær på denne siden av eiendommen, noe som skygget for bedene her. Nye lover har muliggjort at det nå er lov å fjerne slike trær. Spesielt når de vokser så nær huset at de kan skade huset eller murer. Flere av mine trær sto i fare for akkurat dette, så derfor var det en stor lettelse å få fjernet mange av dem. En kjempefordel at trærne forsvant var dessuten at bedene på denne siden av eiendommen plutselig skjøt i været! På kort tid har dette blitt en grønn og frodig "oase". Det er riktignok ikke så overgrodd her som du kan få intrykk av på bildet. Også på denne siden av huset er det en fliselagt terrasse som jeg har omgitt med grønne planter. Stort sett er det oleanderbusker som blomstrer i rosa, hvitt, cerise og cremefarger store deler av sommeren. I August er det meste av blomstringen derimot over. Men jeg synes nesten bladverket sammen med palmer, eføy, kaktus og sukkulenter skaper vakre og spennende former og fargekombinasjoner av grønt.

I bakkant av denne delen av eiendommen har jeg en stygg steinmur som en nabo hadde bygget mange meter inn på min egen tomt lenge før jeg selv satte i gang med å bygge. Jeg har valgt å ikke forlange å få denne fjernet, selv om det er litt merkelig å vite at hans plen faktisk tilhører meg ;-) Verre er det at denne muren er skikkelig stygt og dårlig bygget. Jeg valgte derfor å plante klatreplanter opp langs muren hans våren 2012.
Bildet nedenfor viser en penere del av muren hans den gang.

Et nærbilde av en litt annen del av denne muren i August 2013.
Denne klatreplanten vil være dekket av store, rosa blomster det meste av sommeren, men foreløpig er det grønt bladverk som preger den. Treet i forkant er et grapefrukt som kraftig redusert likevel har overlevd sitt første år uten vanning.
Neste gang jeg er i Spania vil nok hele muren være dekket av klatreplanter!?

Bildet nedenfor:

Slik ser denne klatreplanten ut i blomst. Podranea Ricasoliana er dens latinske navn og foruten at den nesten alltid er i blomst er den dessuten en utrolig lettstelt og lite kravstor plante! Virkelig synd denne ikke takler vintrene i Norge!

Nedenfor:
En annen del av muren har jeg plantet bougenvillea som også har vokst flittig dette året. Om ikke lenge kommer denne planten til å være dekket av cerisefargete blomster, men foreløpig er den for det meste grønn.
Siden jeg tok disse bildene har naboen hatt arbeidere som har plassert støttepillarer langs muren så den ikke skal kunne rase ut. Jeg tillot dette så lenge de ikke skadet plantene, for snart vil jeg ikke kunne se noe av, hverken muren eller pillarene!

Krukkevekstene mine har jeg jo vist dere veldig mange ganger, men jeg er stadig like glad og overrasket over hvor godt de klarer seg i måneder med stekende sol og totalt mangel på vann!
Denne yucca palmen har vokst seg stor og frodig disse årene. Jeg kommer nok til å benytte flere slike planter på terrassen i overetasjen hvor vi foreløpig ikke har noen planter.

Nedenfor:
Denne planten husker kanskje noen av dere? Den er en elefantfot; Latin: Beaucarnea Recurvata. Vinteren 2012 tok jeg den med meg til Spania etter at den begynte å sture i kontorvinduet mitt. Der nede plantet jeg den i bedet bak huset. Den har riktignok ikke vokst så veldig mye ennå, men har likevel klart seg veldig bra gjennom det som nok må kalles den varmeste og tørreste sommeren på mange tiår!
Elefantfot kommer opprinnelig fra Mexico. Den kan bli opp til 2,5 meter høy og få en enorm tykkelse på stammen sammenlignet med høyden. Det lange, gressaktige bladverket kommer til å bli mye tettere og få en hengende form. Vakker palme når den vokser seg større!

Ha en fortsatt riktig fin helg!

Det begynner desverre å bli en stund mellom hver gang jeg blogger for tiden. Det betyr ikke at jeg har stoppet opp å jobbe i hagen. November og Desember måned er derimot så fylt av mye annet som kaller på oppmerksomheten.

Travle dager på jobb, hyggelige førjulsselskaper, litt reisevirksomhet og veldig mye annet gjør at fotoapparatet ikke lenger medtas like hyppig i hagen. Dessuten må jeg også inrømme at min eiendom ikke er så veldig fotogen nå som høstmørket for alvor har senket seg og restene etter årets sommer ligger som en brun og vissen slagmark i alle bed.

Hva passer da bedre enn å ha et lite bilderas fra årets gang? - Bare for å virkelig vise hvordan det hele endrer seg etter hvert som årstidene endrer seg.

Våren:
I gode år begynner jeg å jobbe for fullt i skogen allerede i Mars. Det første som står på programmet er da å rydde døde nedfallsgrener, gammelt løv og annet rask fra bed og gangveier. Siden min Woodland hage ikke er mer enn noen få år gammel, så virker denne delen av eiendommen merkelig åpen og tom om vinteren og tidlig vår. En skogslundshage bør jo bestå av tre lag:
Det øvre laget, som jeg er så heldig å ha naturlig - altså skogens trær.

Bunnlaget, som utgjør lave vekster og bunndekkende planter. Her har jeg stort sett konsentrert det meste av mitt hagearbeid så langt, siden det er store områder skogsbunn som skal dekkes.
Det tredje laget derimot, altså mellomlaget har jeg så vidt begynt på. Det er dette som kanskje krever aller mest plan og konsentrasjon, for mellomlaget, mer enn noe annet, skaper rom og er det visuelt mest dominerende elementet.

Nå som løkplanter og stauder ennå ikke har begynt å blomstre setter jeg ekstra pris på mosen som har begynt å spre seg på skogsbunnen akkurat slik som jeg håpet.

Noe av det første som blomstrer tidlig på våren er en busk som vokser vilt stor sett over hele eiendommen.
Den får rosa blomster allerede tidlig i Mars, lenge før andre busker og trær har begynt å våkne fra vinterdvale. En ekstra bonus er det jo at de dessuten dufter på milde dager.
På høsten får disse buskene røde bær og dermed en ny prydverdi. Resten av sommeren er den derimot en ganske unnselig plante :-)

Primula får jeg stadig flere av i skogen, men der er plass til store mengder av disse ennå, så jeg krysser fingrene og håper de sprer seg raskt. Til våren skal jeg begynne å dele flere av dem så fort blomstringen er over.
Krokus er heller ikke sen med å dukke opp så fort frosten slipper bakken.

Når først vårløkene begynner å komme, så skjer ting fort i skogen. Plutselig bugner skogen av liv og farger. Siden jeg er mye plaget av rådyr satser jeg stort sett på løkvekster som de ikke spiser. Da er narcisser et selvskrevet innslag. Spesielt siden de dessuten ser ut til å trives og sprer seg.

Gult er vårens farge i min skog og primula veris vokste vilt allerede når jeg overtok eiendommen, så dem har jeg begynt å gruppere sammen med narcissene .

Nedenfor:
Noen synes kanskje valget er kjedelig, men den fargen som råder skogen aller mest er uten tvil hvitt. Der finnes jo så mange fine, hvite blomster som tåler et liv i halvskygge, samt at de der mer enn noe annet sted skaper liv og lys!

Nedenfor kommer et lite bilderas

Den siste uken har jeg vært på reisefot og kommer derfor til å vise noen inspirasjonsbilder fra dette. Hva passer vel bedre nå i denne førjulstid enn å besøke noen eventyrlige slott i de Bavariske Alper?

Hvorfor ikke starte med det vakreste slottet av dem alle, nemlig Neuschwanstein!

Det troner høyt opp i en fjellside i kommunen Schwangau og ble bygget over en periode på 16 år. Det ble imidlertid aldri helt ferdig siden initiativtakeren, Ludwig II døde under mystiske omstendigheter, bare 40 år gammel. Han var en eksentrisk ung mann med "hobby"å få oppført fantastiske byggverk basert på eventyr og sagn.
Mer om denne fascinerende mannen i senere innlegg. Han var nemlig også en lidenskapelig hageelsker og fikk blant annet bygget en fantastisk vinterhage i dagens omtalte slott, samt fantastiske hager og parkanlegg i sine andre hjem.
Du føler kanskje du har sett Neuschwanstein før? Det stemmer nok for dette slottet var Walt Disneys største inspirasjon til utformingen av slottene i Disneyworld og Disneys tegnefilmer. Det har også blitt brukt som lokasjon i en rekke filmer, blant annet "Chitty Chitty Bang Bang".

Skal du få et skikkelig godt intrykk av slottet bør du ta deg litt god tid. Det tar nemlig rundt 30-40 minutter å gå fra dalen og opp til bygningen, hvis du da ikke velger å fraktes med hest og kjerre, men da må du sannsynligvis vente lenger i kø enn selve spaserturens varighet.

Er du dårlig til bens vil dette bli en hard opplevelse siden du også må gå en god del i bratte trapper i slottet også!

Om du ønsker å ta noen riktig gode eksteriørbilder bør du helst ikke lide av høydeskrekk, for de mest kjente fotomotivene tas oftest fra "Marienbrücke", en smal bro mellom et juv på baksiden av slottet.
Du må beregne en spasertur på rundt 25 minutter hver vei fra slottet til broen. Slik ser den ut sett fra slottet.

Fotomotivene fra broen er derimot verdt det, for slik kan et bilde av slottet i sin helhet se ut:

Desverre er det ikke lov å fotografere inne i selve slottet, men det er en uventet og merkelig opplevelse med mørke rom innredet som borgene i middelalderen.
Neuschwanstein er nemlig bygget på ruinene til en gammel middelalderborg. Kongen (Ludvig II) var nemlig besatt av sagnet om Lohengrin, en sagnfigur som ifølge legenden levde i området. Lohengrin var ifølge Bavarisk tradisjon en mystisk svaneridder som kom til området i en båt trukket av en svane for å forsvare en jomfru.
Ludvig ble forresten kalt "Svaneprinsen" av Bavarias innbyggere. Jeg skal fortelle mer om det i et senere innlegg.
Så opptatt var Ludvig av sagnet om Lohengrin at han fikk bygget en kunstig dryppesteinsgrotte med basseng hvor han hadde en båt formet som et gullskjell. Dette var selvfølgelig trukket av en mekanisk svane.
Siden slottet aldri ble ferdiginnredet er deler av det fortsatt uferdig. De rommene som ble klargjort er rikt dekorerte med veggmalerier av legenden, motiver fra bibelhistorien og dessuten egenden om Lohengrins far, Percival.
Historiene har du kanskje kjennskap til gjennom Richard Wagners kjente operaforestillinger over temaet? Ludvig var en stor beundrer av Wagner og det sies at han inspirerte ham til å skrive opera på nettopp disse historiene som var så kjære for ham. Slottet og innredningen er forresten tegnet av en teaterscenograf som laget scenografien til disse oppsetningene.

Mer om Ludvig og hans hjem og hager i senere blogginlegg!
Nedenfor: Utsikten fra slottets balkonger er mildt sagt usedvanlig vakker!

Ha en fortsatt riktig fin kveld!

En liten hilsen fra vår spanske hage...

70 år på en dag!

Frukter i min spanske hage.

Utrydningstruet hage?

Skogen i September...

Bryllupshagen i Spania

Drivhushagen i September

Inn for vinteren...

Høststemning..

Høst i Woodland hagen.

En liten titt i drivhuset.

Høsthagens fargeprakt.

Dødsdømt!?

En liten sopp...

Steinbedet i Oktober

Vinterdvale

Turist i egen by: Ekebergparken

Grønn glede

Skogens mange ansikter

Julestemning i de Bavariske Alper!