Vår svenske sommerhage

La meg si det først som sist. Jeg synes gule blomster fortjener like stor oppmerksomhet i hagen som de fleste andre farger. Alle har de en plass i det store spekteret som er med å danne en regnbue.

Likevel er det ofte slik at jeg har satset på litt andre fargetoner i hagen bak drivhuset. Der er det planter i rosa, lilla, blått, hvit og grått som stort sett regjerer. Gult er som oftest å finne i woodland delen av eiendommen.
Jeg er derfor ganske sikker på at jeg kjøpte dagens skjønnhet som en rosa barrotsplante. Skiltet ble fjernet før blomstring så jeg aner ikke hvilken sort hun egentlig skulle være - og for å være helt ærlig så bryr jeg meg ikke så veldig... - og det gjør tydeligvis ikke hun heller. Hun vil da slettes ikke være rosa? Det er da mye kulere å kle seg i gult!
Så da får hun jo selvfølgelig lov til å gjøre akkurat det. I tillegg har hun en forførende herlig duft av citrus over seg.
For å være ærlig synes jeg gult kler henne, så da får hun stå der da. Omgitt av brødre og søstre i helt andre fargetoner. Hun er og blir annerledes- og er stolt av det!
:-)

Foran, på drivhustrappen står noen kremgule slektninger og kaster misunnelige blikk bak mot rosehagen. Tenk om de også kunne få lov å en gang bo der....?

Ha en fortsatt riktig fin dag

Få syriner er vel så vakre som skjønnheten"Beauty of Moscow"!? Tidlig på våren står hun proppfull av vakre, rosa knopper. Men etter hvert som hun åpner sine fylte kronblader er det ikke rosa blomster hun fremviser. Nei, de er hvite!

Vakre, velduftende hvite blomster i klasevis med bare en anelse rosa på baksiden.

Hennes botaniske navn er Syringa Vulgaris "Krazavitza Moskvy", men i vesten kaller vi den altså for "Beauty of Moscow".

Planten, som jo er en busk, eller et lite tre kan bli opp til 2-3 meter høy og blomstrer vanligvis i Mai- Juni. Duften er, som på de fleste andre syriner, ganske fremtredende.

Hun trives best i kalkholdig, helst næringsrik jord, men tar til takke med dårligere forhold og vokser både i sol og halvskygge. Hun er forresten dessuten en ganske sterk dame og kan klare seg så langt nord som til sone H5! Det er jo ikke verst for en skjønnhet som henne!?

En annen hvit favoritt i min hage er den hvite irisvarianten, Iris Germanica "Lacy Snowflake". De store, hvite blomstene på denne er et syn om forsommeren! Snowflake blir rundt 50-60cm høy og sprer seg ved at jordknollen vokser og får flere skudd. Om du vil være sikker på frodig blomstring er det viktig at toppen på rotknollen får sollys på seg.

Nedenfor:
Klatrerosen"White Dorothy Perkins" er også en vakker, hvit kandidat. Den trives best om den får vokse opp et espaliere og blir vanligvis ikke høyere enn 2-3 meter. Rosen trives med minst 6 timer sol om dagen. Da blomstrer den til gjengjeld store deler av sommeren. White Dorothy Perkins får først rosa knopper som etter hvert blir til mengder av hvite, halvfylte roser.
Duften er av medium styrke. Desverre tilhører den ikke de sterkeste rosene, men fungerer fint opp til sone H3.

Bildet til venstre er kanskje av en plante de fleste ikke stolt innrømmer å ha i sin hage. Sølvarve (Cerastium Tomentosum) er nemlig på norsk svarteliste over planter som er uønsket i norsk natur. Ikke så rart kanskje, for om den trives formerer den seg fint. Jeg har derimot aldri opplevd at denne er invasiv i min hage. Sølvarve er en bunndekkerplante som har en krypende/ hengende vekstform. Bladverket er vakkert og sølvfarget. I Mai-Juni får den hundrevis av små, hvite blomster som virkelig lyser opp i et bed. Planten trives best i full sol og har ingen problemer med å vokse i tørr, mager jord.

Ha en fortsatt riktig fin dag!

På bildet over: En kjent, men ikke fullt så kjær ugressplante i nordiske hager. Variegert Skvallerkål (Aegopodium Podagraria Variegata) er en fin bunndekkende plante med grønt og hvitt, variegert bladverk. Jeg har denne i Woodland hagen. Heldigvis viser den ikke samme invasive tendenser som sin mer agressive "bror". Skvallerkål trives best i halvskygge/skygge, Den klarer seg i de fleste typer jord og er i tillegg spiselig.

Denne helgen skal vi reise til vår Spanske hage og bli der i noen uker. Derfor tenkte jeg at min røde X-faktor kandidat skulle være fra hagen der nede.

Etter litt betenkning falt valget på min lille Flaskebørstebusk: Callistemon.

Disse er nemlig eviggrønne ørkenplanter som blomstrer frodig vår og sommer. Selv om de kan være ganske tørketolerante, så trives de best med å få jevn tilgang til vann. Der finnes ulike varianter av dem. Noen blir ikke høyere enn rundt 60-70 cm, mens andre kan bli store trær.
Løvverket holder seg grønt og fint hele året og nye skudd får en fin, rødlig glød i motlys.
Jeg har plantet min Callistemon i fullt solskinn, men de vokser også i halvskygge. Dessverre tåler de derimot ikke frost, så om du kunne tenke deg en slik i Norge, må du nok oppbevare den innendørs om vinteren.

Vår spanske hage er forresten full av røde og oransje blomster, så der er mer enn nok av andre X-faktor kandidater jeg kunne valgt, som for eksempel en av de mange Aloe sortene jeg har. Noen blomstrer i rent oransje, andre i rødt, som sorten nedenfor. Om jeg ikke husker feil er akkurat denne en såpealoe. Ja, den kan faktisk benyttes til akkurat det- altså såpe.

Joda, jeg har både røde og oransje blomster i Sverige også. Stort sett er disse plantet i "ildbedet" hvor jeg har samlet planter i oransje, lilla og burgunder toner.

Jeg har jo stor sans for liljer på eiendommen, en favoritt i nevnte bed er Lilium Orientalis "Orania".
De får en fersken/ kremoransje farge med burgunder knopper og bakside av kronbladene.
De dufter herlig og blir mellom 60- 75 cm høy. Jeg planter liljer vanligvis i klaser, både fordi de da støtter hverandre opp, men også på grunn av den massive "blomsterbukettfølelsen" de gir i et bed. Aller finest er de om de er omgitt av planter i avstemte farger og former, men de klarer seg fint alene også.

Bildet nedenfor er en oransje/ferskenfarget skjønnhet jeg er glad for å ha i ildbedet. Rosen Caramella får frodige, fylte blomster flere ganger i løpet av sommeren. Den dufter svakt, blir opp til 100-120cm høy og er såpass sterk at den kan dyrkes til sone H5. Foredleren er Kordes

En annen plante jeg setter stor pris på i "ildbedet" er Ildvortemelk: Euphorbia Griffithii. De får egentlig ørsmå, gule blomster i Mai til Juli, men bladverket under dem blir oransje. Ildvortemelk er en lettstelt staude hos meg, omtrent 40- 60cm høy og kan dyrkes til sone H5.

Du deltar vel på Moseplassens X-Faktor konkurranse du også?

Det sies at mangel på vann kan bli et stadig større problem i Spania de nærmeste årene om det ikke kommer store mengder regn snart. Vannmagasinene er nesten tomme i våre trakter- og det lenge før sommertørken er her og stadig større områder er i ferd med å forvandles til ørken.

Jeg blir derfor alltid like forundret når jeg kommer ned til vår spanske hage. Den ser nemlig alltid ut som om vann slett ikke er noen mangelvare for den!

Denne våren har ikke vært noe unntak. Skråningen vår nedenfor huset formelig strutter av farger og liv for tiden.

Før var det stort sett Spanske Margeritter som dominerte, men sakte har andre planter også etablert seg godt. Dvergpalmer, oliven, fiken, oleander og mye annet slåss om sin plass i solen.

Lilla, hvite og oransje toner fyller skråningen fra Mars til langt ut i September. - og det helt uten at vi vanner den. Jeg må riktignok klippe blomstene godt ned en gang i året, for ellers danner de store busker, men ellers er det en skråning som stort sett klarer seg selv.

Og det er jeg jo glad for. Skråningen er nemlig så bratt at jeg nesten må ta på meg fjellklatrerutstyr for å jobbe i den enkelte plasser!

Er jeg så heldig å finne en ledig åpning i dette bedet, så prøver jeg alltid å plante noe som ikke allerede finnes der. Her er det en liten, variegert Yucca plante som blir plassert.

Den lille elefantfotpalmen midt på dette bildet hadde jeg med meg fra kontorvinduet mitt i Norge. For et par år siden ble den plantet i hagen bak huset. (Den som ble totalskadet av en bulldozer i høst) Utrolig nok overlevde den lille planten. Jeg gravde den derfor frem og plantet den i skråningen. Der ser den ut til å trives like godt som de fleste andre plantene den deler selskap med.

Jeg ønsker dere alle en fortsatt riktig fin påske!

Så du det norske hageprogrammet "Norges Hagemester" på Tv2 Norge i kveld?

Det gjorde jeg, og likte både konseptet, deltakerne og dommerne. Dette vil jeg følge med på i ukene som kommer. Selve oppbyggingen minner meg om det britiske Tv programmet: "The big allotment challenge" som i hovedsak var bygget på et konsept hvor deltakerne konkurrerte med kunnskaper i dyrking, blomsterdekorering og matkonkurranser basert på hva de har dyrket frem.
Jeg hadde veldig sans for det britiske programmet. Tv2s satsing er likevel annerledes. Her dyrker deltakerne frem sine individuelle prydhager; Meksikansk, asiatisk, romantisk, cottage garden med mer. I drivhus dyrker de frem enkeltplanter som det konkurreres med, altså lik det britiske programmet. Jeg tror jeg liker Tv2s konsept bedre. Så jeg anbefaler deg å se neste episode om du ikke fikk denne med deg!

Nok om det. Vi dro direkte til vår svenske hage etter ukene i Spania. Der er våren på fremmarsj, selv om vi fortsatt har kuldegrader om natten.

Været disse påskedagene var herlig. Sol og mildvær. Perfekt til å holde på i hagen. Vi fikk raket løv, plantet og ryddet.

I skogen var blomstringen i full gang. Krokus, Muscari, Helleborus, Primula, Lungeurt samt mye mer farget skogsbunnen og selv om løvverket ennå ikke har kommet på trær og busker, så er det ikke tvil om at våren er her for å bli!

Som vanlig ryddet vi bort kvist og rask fra skogsbedene. Der står løk nærmest i kø for å komme i blomst nå. Narcisser, fritillaria, skogstulipaner og mye annet graver seg iherdig opp gjennom jordoverflaten, klar til å overta etter at de tidligblomstrende løkene har takket for seg.

Bildet nedenfor:
Blåveis; "Hepatica Nobilis" trives godt i skogen vår. Hvert år dukker stadig flere eksemplarer opp rundt om. I enkelte bed har jeg nå nærmere hundre planter. De fleste er for små til å komme i blomst ennå, men da har jeg jo noe å glede meg til om et par år....

Joda, jeg vet mange ikke er så begeistret for figurer rundt om i hager, men så får jeg heller oppfattes som litt "kitch". Jeg liker å plassere dem rundt i skogen. Den er jo enda i høyeste grad under oppbygging, så "blikkfang" er fortsatt kjærkomne elementer til kulturvekstene har fått etablert seg i mye større grad.

Hagen er jo 12 mål, så det vil nok ta veldig mange år før den er et blomstrende mangfold!

Jeg ønsker dere en fortsatt riktig fin kveld!

Som før nevnt hadde vi et nydelig vær i svenskehagen denne påsken. Det gjorde at vi var full av arbeidslyst. Hagemøblene ble tatt ut for sommeren. Plenen og bedene ble renset for høstløv og vi fikk vasket drivhusene.

Vi hadde ikke kommet så langt når bildet til høyre ble tatt, men et par planter ble hentet opp fra kjelleren i huset. Blant annet et fikentre (Ficus Carica "Brown Turkey") laurbær (Laurus Nobilis) og en Campsis Radicans.

Alle disse hadde blitt oppbevart i kjellerens mørke vinteren over, noe som betyr at de ikke hadde bladverk når jeg fant dem frem. Men alle lever i beste velgående, så hvis jeg får dem til å blomstre innen rimelig tid, så er nok det slik jeg kommer til å vinteroppbevare dem i fremtiden. Det vil jo gjøre ting mye enklere for oss. :-)

Bildet nedenfor:
Jeg fikk også tid til å legge tre lag med smøremembran i fontenen vi bygget i hoveddrivhuset i fjor. Det er nå klart for å bli fliselagt med mosaikker innvendig før jeg plasserer fontenefigur og pumpe i den og fyller med vann. Jeg har stor tro på at vi kommer til å bruke fontenen i sommer.

Møblene i drihvuset har også blitt vasket, så nå er drivhusene klargjorte for en deilig sommer! Hvordan er det med deg? Har du også klargjort hagen for sommersesongen?

Ha en fortsatt riktig fin dag!

I dag har jeg lagt merke til at veldig mange hagebloggere beskriver noe de er stolte av. Det fikk meg til å tenke på hvor sjelden vi nordiske hageglade innrømmer vi er stolte av noe vi selv har utført i vår hage. Jeg bestemte meg derfor til å lage et eget innlegg: Dette er jeg stolt av!

Hva er så det? Jo, jeg er veldig fornøyd med min spanske krukkehage. Den vokser stadig i omfang og til tross for månedsvis uten vanning og stell, så virker den likevel alltid bemerkelsesverdig frodig.
Jeg fyller pottene mine med blomstrende stauder, kaktuser, sukkulenter, palmer og veldig mye annet. Stort sett klarer det meste seg godt i slike plantegrupper. Jeg har jo flere ganger fortalt om mine "triks" for å få dem alle til å overleve måneder med ekstremtørke. Bleiefyll blandes med pottejord. Oppå jorden legges svart fiberduk som er med på å bevare fuktigheten. Oppå duken legges ting som grus, kongler, bark og lignende. Også dette gjøres for å holde på jordens fuktighet. Plantene settes i større krukker enn jeg ville gjort om vi bodde fast i vår spanske hage.

Et annet triks er at jeg plasserer pottene til litt mindre tørketålende planter i skyggen av potter med tørketålende sukkulenter, palmer og kaktuser.

Det er ikke tvil om at mine potter stort sett består av grønne planter, fordi det er vanskeligere å få blomster til å holde seg frodige lengre tider av gangen. Vi pleier derfor å kjøpe noen billige blomster som samplantes med eksisterende grønnplanter i krukkene. Dette gir et "instant" blomsterflor og inntrykk av frodighet. Det synes i alle fall vi.

Bildet til venstre:
Den store, svarte krukken har fått en bunndekkende staude med mengder av blå blomster som stort sett blomstrer hele sommeren. Den blir midtpunkt i krukkegruppen på bildet. Vi pleier å kjøpe potter med fargerike motiver og blander disse med terrakotta. Vi mener at også dette er med på å skape et frodig uttrykk..?

For å unngå et rotete inntrykk holder vi oss til tre typer potter. Naturfarget terrakotta, hvite potter med malte motiver, og noen få, store, svarte potter som plasseres i bakgrunnen av beplantningene. På den måten mener vi å skape litt harmoni i grupper som ellers fort kunne gi et mer kaotisk inntrykk.

Nedenfor:
På bordene kjøper vi alltid noen friske, store potteblomster. Vi mener det er med på å skape inntrykk av en frodig og velholdt hage -selv om den jo i realiteten bare stelles noen uker i året!

Hva er du mest stolt av i din hage?

Dere som har fulgt bloggen min en stund vet kanskje at jeg opplevde en liten katastrofe i min spanske hage for litt over 7 måneder siden. Da falt nemlig naboens mur inn over deler av min eiendom. Mengder av jord og stein ødelagte hagen på baksiden av huset. Verre var det når en gravemaskin dukket opp for å reparere skaden ved å kjøre inn på vår eiendom uten å be om løyve. Enda større deler av hagen på siden av huset ble flerret åpen. Krukker, planter, lykter og mye mer ble lagt i grus.
Jeg tenkte at vi jo heldigvis har forsikring- både naboen og jeg. - Men 7 måneder senere må jeg bare innse at jeg sannsynligvis aldri kommer til å se noen kompensasjon for skadene som ble påført oss. Det spanske selskapet til naboen har visstnok bestemt seg for å ikke gjøre noe siden naboen hadde startet utbedring før selskapet ble kontaktet. Mitt norske forsikringsselskap: IF, som også min spanske hage er forsikret gjennom, har egentlig ikke gjort noe som helst for å komme til en løsning, så der sto jeg da- med en rasert hage.

Vi innså jo fort at vi hadde to valg ved ankomst til Spania. Enten kunne vi bli deprimerte, se skadene daglig, eller grave litt dypere i vår egen lommebok og forsøke å bygge ting opp igjen selv.

Bildet til venstre. gravemaskinen raserte et lite område hage på siden av huset vårt for å komme seg frem til baksiden av huset hvor muren hadde rast sammen. Bakhagen krever betydelig gjenoppbyggingsarbeid, så det rørte vi ikke denne gangen.
- men fokuserte heller på sidehagen. Det er jo den vi ser mest til.

Jeg plantet først en mengde busker i overgangen mellom vår og en annen nabos hager. Disse var to meter høye ved innkjøp og vil forhåpentlig raskt vokse seg til tett hekk lik den vi opprinnelig hadde.
Foran disse har jeg plantet trær, som citrus, jacarandas og banan. Foran disse igjen - og dermed nærmest vår hus har jeg plantet prydbusker, som bougenvilleabusker og småtrær av samme familie. I motsetning til vanlig bougenvillea er ingen av disse klatrende. Buskene blir tette, blomstrende halvrunde kuler på meteren høyde. Treet kan bli 2-3 meter høyt ferdig utvokst.

Jeg har også plantet en mengde agave, ulike stauder og cameliabusk.
Nedenfor:
I August så denne delen av hagen slik ut.

Slik så den ut når jeg dro denne gang:

Vi er heldige som opplever at ting vokser forholdsvis raskt i Spania, så forhåpentlig vil denne delen av hagen virke frodig og fin neste gang vi kommer nedover. Jeg kan likevel ikke nekte for at jeg er veldig skuffet over vårt norske forsikringsselskap.
Deres motto "Rolig, det ordner seg" skyldes så avgjort ikke deres fortjeneste, men vi hagemennesker gir vel ikke opp av litt motgang. Blir beder, trapper, krukker og annet knust, så får vi sakte, men sikkert bygge opp noe nytt igjen.

Nedenfor;
Siden bakhagen fortsatt er en steinfylt ruin, så får jeg heller vende ryggen til den foreløpig og heller se fremover. Solen, varmen, frodigheten og gleden hagen gir er jo likevel mer enn nok å fryde seg over!?
PS: Blomstene på det øverste bildet er av et nektarintre som står inntil husveggen på denne delen av hagen. Det ble heldigvis ikke skadet av gravemaskinen.

Ha en riktig fin dag!

Etter travel vinter kommer.... like travel vår. Jeg har derfor ikke vært så flink å blogge i det siste, så her kommer et lite livstegn fra meg.
Helgen som var hadde jeg meldt meg som frivillig på Hagegal.no sin stand på Norges Hagemesse på Lillestrøm.
Messen var enda mer rikholdig og variert enn tidligere år med aktører fra flere land. Dagene på stand fløy avgårde i rekordfart og det var ekstra hyggelig med både folk fra "hagegal", samt bloggere jeg følger her inne som stakk innom og hilste på! :-D

Hortensiaene og de grønne plantene ble kjøpt inn på Hagemessen i helgen.

Jeg fikk desverre ikke knipset noen bilder denne gangen, så de jeg bruker i dag ble foreviget i går kveld på balkongen vår hjemme i Oslo.
Over 20 grader i skyggen og strålende sol= Umiddelbar sommerstemning. Det meste av ettermiddagen/kvelden tilbragte jeg derfor med å potte om planter, vanne og ellers bare nyte den uventede varmen.

Bildet nedenfor:
Narcissus Bridal Crown er en kremgul løkplante med fylte blomster og veldig sterk, søt duft.
De planlegger jeg å plante ut i woodland hagen etter blomstring.

Potteplanter på en balkong er jo perfekt om en ønsker seg "instant sommer"! De koster ikke så mye og finnes i en mengde varianter. Nedenfor er det Campanula jeg har satt i to potter på spisebordet. Jeg har prøvd å plante dem ut etter blomstring, men har liksom aldri lykkes å få samme frodige planter som når de var nykjøpte og sto i potter. Likevel kommer jeg nok til å plante også disse ut i et halvskygge sted i Woodland hagen. Den som ikke prøver....

Ønsker dere alle en fortsatt riktig fin vårdag!

I år må jeg si meg enig med dikteren Bjørnstierne Bjørnson. Jeg velger meg April!
Ikke så rart kanskje, for snøen er borte for lengst. Krokus og snøklokker har avsluttet sin blomstring. Nå er det Helleborus, ulike sorter kirsebær, Narcisser, lungeurt og diverse andre bunndekkere som er primadonnaene i min skog. Til min store glede har mine helleborus overlevd rådyrmassakren tidligere i vår. Nå strekker de sine ranke blomsterstilker mot himmelen mens de vakre blomstene bøyer seg blygt mot marken.

Både enkle og fylte varianter fyller skogen med farge - og best av alt. De trives så godt at en mengde frøplanter har begynt å vise seg rundt om på skogsbunnen i skogen vår. De kommer nok til å bli et syn om noen år!

Nedenfor:
En tofarget variant med kremgrønne blomster og burgunder midte. Helleborus er i sannhet en vakker plante. Det eneste jeg gjerne skulle sett annerledes er at blomstene pekte oppover, så vi virkelig kunne nyte dem.. ;-)

En ensfarget, burgunder variant med enkle blomster trives godt med vårkjærminne; Omphalodes Verna.

Nedenfor: En annen, fylt variant. Litt mørkere enn den på bildet øverst.

Jeg velger meg April

Av Bjørnstierne Bjørnson

Jeg velger meg april

I den det gamle faller,

i den det ny får feste;

det volder litt rabalder,-

dog fred er ei det beste,

men at man noe vil.

Jeg velger meg april,

fordi den stormer, feier,

fordi den smiler, smelter,

fordi den evner eier,

fordi den krefter velter,-

i den blir somren til!

Ha en fortsatt riktig fin vårdag!

Ja, slik føles det nesten. Vi har jo vært veldig usikker på hvordan vi skulle klare å holde plenen ved like etter at vårt gamle gartnerfirma annonserte de ikke lenger hadde kapasitet til å stelle vår plen. Etter å ha belastet en veldig hyggelig nabo som sa seg villig til å klippe gresset noen uker i fjor bestemte vi oss for at vi heller måtte satse på en robotklipper fremover. Vi vil jo ha et fortsatt godt forhold til våre naboer ;-)

(Dette innlegget inneholder IKKE sponset produktreklame. Min beskrivelse av roboten er utelukkende min egen, personlige oppfattelse.)

Vi må ærlig inrømme vi hadde våre tvil, for ville en robotklipper klare å vedlikeholde en plen på 3.000 kvadratmeter, bratte bakker som ender i en elv, grener som til stadighet faller ned fra store trær, regn og uker uten tilsyn?
Jeg leste alt jeg kom over angående ulike robotgressklippere. Youtube og diverse online tester har vært til god hjelp.

Gressklipperen måtte minimum klare følgende:

Takle en plen på 3.000 kvadratmeter.
Klippe i skråninger og klare en plen med mye "hull og dumper".
Ha innebygget regnsensor siden vi ikke er tilstede og kan gripe inn manuelt ved dårlig vær.
Kunne takle en plen med kvister og grener
Ha innebygget tyverisikring.
Kunne kommunisere via fjernstyring. Altså at vi får driftsmeldinger ol. via direktekontakt når vi befinner oss i Oslo.
Kan takle flere "soner" eller plenområder.

Etter hvert bestemte vi oss for en som visstnok skulle takle alle våre krav. Valget falt på en Robomow RS630 med innebygget GSM løsning. Vi døpte den raskt "Robbie GRESSat".

Roboten kom med en tilhørende fjernkontroll, men en kan også programmere og styre den ved å installere en gratis App på mobilen eller nettbrettet. Appen er tilgjengelig for Android og Apple produkter. I esken fulgte der også med ladestasjonen roboten benytter, kanteledning og plugger. Det har seg nemlig slik at en først må trekke opp noen hundre meter kantledninger av plenens ytterkanter før maskinen vet hvor den skal klippe.

Dette er noe som er likt for alle robotgressklippere.

Planlegging og trekking av kabel er kanskje en kjedelig jobb, men etter at det er gjort, så skal forhåpentlig alt annet gå knirkefritt. Det sier i alle fall reklamen. Nedenfor ser du mine planer for hvordan kablingen skulle trekkes.

La meg si det først som sist. Kablingen var ikke noen lett oppgave. Men det skyldes nok utfordringene ved min plen og er slett ikke noe som du også trenger å oppleve. Etter at grovjobben var unnagjort. (Det tok en helg i vårt tilfelle) gjorde jeg en del frustrerende oppdagelser.

For det første når det gjaldt ladestasjonen. I bruksanvisningen står det tydelig forklart at kabelen skal trekkes fra laderens bakkant og ende opp i dens fremkant. Jeg ønsket å plassere roboten under trappen til inngangsdøren. Da står roboten forholdsvis godt beskyttet for tyveri. (En må krabbe under trappen for å hente den frem), den står beskyttet for vær og vind, samt at det forenklet tilkobling til strømuttak. Kontrollelementet til roboten er lagt inn i kjelleren for enkel og bekvem betjening, samt at dette vanskeliggjør tyveri.

Alt tilsa altså at et opphold under trappen skulle være den ideelle plasseringen. Problemet var bare at kablene da måtte trekkes ut i fremkant, noe som gjorde at roboten ble forvirret. Etter hvert klarte jeg å løse dette og "Robbie" har ikke lenger noen problemer med å finne hjem for å lade batteriene selv.

En annen utfordring ble skråningen ned mot elven. I bruksanvisningen står det at kabelen ikke må trekkes nærmere enn 40cm fra en kant. Det jeg overså var at det også står at jeg burde beregne mye større avstander om kabelen skulle trekkes i en bakke. Jeg har derfor måttet trekke ledningen om flere enn en gang.

Likevel. Til tross for det ovenfor nevnte, samt at jeg plutselig opplever hvor ujevn plenen vår faktisk er, hvor mange trestubber jeg har og hull rundt omkring, så har vårt nye familiemedlem klart sine oppgaver med glans. Vi har likevel bestemt oss for å ikke la den klippe plenen når vi er bortreist til vi er sikre på at alle hindre er ryddet av veien.

Men allerede nå er vi stort sett fornøyde med kjøpet og håpet om at vi faktisk kan ha en vedlikeholdsfri plen i sommer ser mer og mer lyst ut! "Robbie" viser seg forresten å ha en egen personlighet. Vi har alt opplevd at den ikke likte at bilen vår sto i veien. Den kjørte like godt under og løftet faktisk bilen opp litt før den låste seg fast. Heldigvis gikk det fint, men nå er bilen og alt annet "løsøre" plassert utenfor Robbies klippeområde. Robomow klipperen har ellers en veldig sensitiv "snute", slik at den pent kjører unna om der skulle stå en busk, et tre, stolbein eller lignende i veien.

Her kan du se vår nye familiemedlem i aksjon for aller første gang:

Har du noen erfaring med Robomow eller andre robotklippere, så hører jeg gjerne fra deg :-)

Ha en fortsatt riktig fin dag

Mitt veksthus er igjen fylt opp av frøplanter, stiklinger, middelhavsvekster og sommerblomster. De er kaotisk plassert rundt om på alle plasser hvor jeg fant en åpen flekk, så nå har jeg nesten problemer med å bevege meg der inne når plantene skal vannes. Fontenen er ikke ferdig ennå, men har fått flere lag med membran, så derfor fylte jeg den like godt opp og startet pumpen, for hva er vel hyggeligere og mer beroligende enn å høre lyden av rennende vann? I sommer skal jeg fliselegge den med mosaikkstein innvendig og siden plassere en eller to vannliljeplanter og en potte med siv slik at den blir litt mer frodig. De fleste potteplantene vil flyttes ut på drivhustrappen og jeg kan da gjenerobre rommet som hagestue. Men det får være da. Nå nyter jeg mitt kaotiske veksthus og synet av små grønne vekster, som forhåpentlig vil vokse seg store og blomsterrike i løpet av de kommende månedene.
Beplantingen på drivhustrappen blir nok ganske lik de foregående år med ulike typer pelargonia, som "Dronning Ingrid", "Mårbacka" navnløse engelske pelarogonier, lobelia, sartrosa impatiens med fylte blomster, oxalis og Canna med burgunder bladverk, samt mer.

Til høyre:
Noen av pelargonium plantene har alt kommet i blomst, men de fleste er fortsatt bare grønnplanter.

Gargoylene har alt kommet ut på drivhustrappen. Får jeg endelig anskaffet soklene disse skal stå på i sommer?

Alle middelhavsplantene er nå blitt hentet ut av stue og kjeller for en velfortjent ferie i drivhuset. Druetreet har så vidt begynt å danne knopper på bildet, men de pleier å vokse raskt når de først har kommet i gang.

Palmene har klart seg veldig fint gjennom vinteren. Det samme har laurbærtre, oliven og sitronplantene. Trompetrankene spirer også for fullt etter en lang vinter i stummende mørke.

Jeg har vedlagt en liten film som viser kaoset i drivhuset for tiden.

Ha en fortsatt fin dag!

Med jevne mellomrom prøver jeg å oppsøke Oslos botaniske hage. Der får jeg inspirasjon til nye planter jeg ønsker å ha i min hage, men også kunnskap om hvilke miljøer de passer inn i, høyder, farger, blomstringstid og mye mer.

Parken er også en fin måte å stresse ned og bare nyte på. Spesielt når været er fint, som på Søndag formiddag. Da er det godt å vandre rundt, se på de siste magnoliatrærne fortsatt i blomst, sentulipanene som nå har sprunget ut, ta en kopp kaffe og noe godt å spise på hagekafeen, se på blomster, folk og trær. For hva er vel så vakkert som gamle trær med en historie å fortelle. Slik som det på bildet nedenfor?

Bildet nedenfor; Jeg inbiller meg dette er en Kerria? Denne busken falt jeg for på min rundtur denne gangen. I fjor kjøpte jeg en fylt Kerria Japonica. Jeg har ikke sjekket om den overlevde vinteren, men i så fall har jeg jo noe å glede meg til i fremtiden?

Det var i det hele tatt mye gult som blomstret rundt om i hagen denne Søndagen. De store, gule blomstene tilhører Skunk Kalla: Lysichiton Americanus. De har lenge vært på ønskelisten min. Er det noen av dere der ute som vet om den er til salgs gjennom en norsk nettbutikk? Eventuelt som ønsker å bytte en slik med andre planter fra min hage?

Dammene i Botanisk hage har jeg lenge prøvd å studere på nært hold. De er jo menneskeskapte, men usedvanlig naturlig oppbygget. En slik dam skulle jeg gjerne kopiere i min egen hage! ;-)

Til venstre. Fint komponert tulipanbed. Jeg har valgt omtrent samme farger i et bed hjemme i svenskehagen vår, men får nok ikke sett dem i blomst innen jeg er tilbake. Nå reiser vi nemlig avgårde til vår Spanske hage og kommer til å være der. Mye hender i en hage på de tre ukene vi er borte, så vi får se hva som er i blomst der når vi kommer tilbake :-)
Jeg kommer nok uansett til å besøke Oslo Botaniske hage flere ganger i løpet av sommeren.
Søndag 31 Mai er det forresten stort Plantemarked der, så om du er på jakt etter litt spesielle planter, så vet du jo hvor du kan gå da....

Ha en fortsatt riktig fin vårdag.

Selv om vi kom hjem fra Spanskehagen for et par dager siden, så tenkte jeg å poste et inlegg derfra i dag.

Været der nede har vært unormalt varmt og tørt for årstiden med temperaturer opp til 40 grader. Heldigvis normaliserte det seg i den tiden vi var der, men det er virkelig bekymringsverdig å se hvor tørt det begynner å bli rundt om nå.

Vanligvis ville jeg benyttet mye tid på å gi hagen en skikkelig gjennomvanning så plantene får større mulighet å takle de lange, varme månedene som ligger foran dem.
Jeg valgte likevel å ikke vanne noe særlig denne gangen. Spania har nemlig vært gjennom enda en tørr og varm vinter med mye vind. Den "kalde"årstid pleier det å regne med jevne mellomrom slik at vannmagasiner og grunnvann fylles opp. Nå går vi inn i den tørre, varme årstid med bare 10% resterende vann i magasiner. Det brygger opp til å bli en krise for mange turiststeder langs kysten, som sannsynligvis må innføre tøffe vannsparetiltak. Vi har vært igjennom noe lignende før. Da ble vannet stengt hver ettermiddag/natt for å ikke gå tom. Denne gangen er krisen nok enda større, for sjelden har jeg sett så lite nedbør. Ikke bare i år, men de siste ti årene!

Hagen min må derfor satse på å klare seg så godt som den makter på luftfuktighet.

Jeg blir derfor alltid like forbløffet over hvor godt mye klarer seg hos meg. Det blomstrer nemlig frodig over store deler av hagen. Til tross for ekstremvarme og tørre vinder!
Fuglelivet i hagen er enda større og mer høylytte enn på lenge. Merkelig nok har jeg derimot ikke sett veps eller bier rundt blomstene denne våren/forsommeren. Vanligvis pleier vår terrasse å være full av hundrevis døende bier på denne tiden. Jo, det er visst helt naturlig at dronene dør i store mengder etter sin årvisse "lek" med biedronningene. Men i år har vi ikke sett dem. Hverken dronene eller arbeidsbiene, ennå alle gifter er absolutt tabu i vår hage - og skogene rundt skulle ha rikelig med nektar til dem.

Denne helgen drar vi til Svenskehagen for å feire pinse. Nå er vi veldig spente på hvordan plantene har klart seg i over tre uker uten vann eller stell. Spesielt spent er jeg på hvordan det ser ut i drivhuset. Forhåpentlig kan jeg presentere en stemningsrapport derfra i løpet av helgen.

Ha en fortsatt riktig fin dag!

Denne helgen var vi hjemme i vår svenske hage igjen. Nå var det tre uker siden vi var der borte, noe som betyr at veldig mye hadde skjedd siden sist. Noen planter hadde blomstret og forsvunnet igjen uten at vi fikk se det. Andre ting ventet med sin overdådighet til nå. Atter andre står i startgropen.
Desverre er det ikke bare prydplanter som vokser. Det gjør i aller høyeste grad også ugress. Jeg har for lengst insett at jeg aldri kan vinne over åkersnelle- ugresset. Derfor får jeg vel heller fokusere på alle de positive tingene som skjer i skogen for tiden. Som i overgangen mellom plen og woodland. Der blomstrer flere typer kirsebær, prydeple, moreller og andre typer prunus. Det får jeg heller vise dere mer av ved en senere anledning.

I skogen har løytnantshjerter kledt seg i sine vakre ballkjoler flere uker alt. (Lamprocapnos Spectabilis). Jeg har dem både i rosa og hvitt, men kun de førstnevnte har kommet i blomst så langt.
Løytnantshjerte er fine planter i en halvskyggehage. De blomstrer fra April- Juni, litt avhengig av sone og plassering. Fjerner du de visne blomsterstilkene får de en gjenblomstring litt senere på sommeren.
Selve planten blir rundt 60cm høy og trives over hele Norge/Norden.

Våren 2011 plantet jeg et tyvetalls trillium planter ut i skogen. Nå i helgen begynte de å blomstre- for første gang! Den som venter på noe godt venter virkelig ikke forgjeves. Her er det Trillium Grandiflorum som gleder meg ikledt sine hviteste ballkjoler.

Trillium er en skogsbunnsvekst som vokser vilt i USA. De takler fint klimaet i norske hager, men jeg er usikker på hvilke hardførhetssoner de takler. Hos meg klarer de seg imidlertid bra. De takler både halvskygge/skyggeforhold i skogen og kommer i flere kulører fra hvitt, gult, rosa og burgunder. Etter hvert vil de danne tuer med planter. Grandiflorum blir mellom 30-50 cm høy og blomstrer vanligvis i Mai-Juni. De vokser sakte og blomstrer først 3-5 år etter at de ble sådd, så dette er ikke planter for de utålmodige...

En annen uventet glede: Når jeg luket i skogen kom jeg over en liten klynge med blå "hvitveis": Anemone Nemorosa "Robinsoniana". Jeg tror jeg plantet en plante for 4 år siden og glemte dem helt til jeg altså snublet over en tue med 10 lyseblå blomster! Jeg håper de fortsetter å trives og vokser i størrelse og omfang!¨

(Blomstene er mye blåere enn det kan virke på bildet. Jeg antar mobilkameraet brukte blitzen når bildet ble tatt.)

Bildet nedenfor: Et annet dårlig bilde tatt med mobiltelefonen mens det blåste. Jeg luket litt lenger inn i skogen denne helgen - og kom over en tue med planter jeg lenge har ønsket meg, nemlig Anemone Nemorosa "Vestal", eller fylt hvitveis. Jeg hadde faktisk helt glemt at jeg har kjøpt disse, så de sto på ønskelisten helt til nå. Når jeg tenker meg godt om, så tror jeg at jeg kjøpte noen planter våren 2011, men må ha trodd at de døde. Jeg håper på mange flere slike overraskelser i fremtiden!?

Nedenfor: Denne planten husket jeg faktisk ;-) En japansk woodland plante; Hylomecon Japonicum, eller "Gullkopp" som de kalles på norsk. Den trives i halvskygge/skygge og blomstrer i Mai- Juni. Den får store, enkle gule blomster og sprer seg med utløpere. I min skog har den ikke vist invasive tendenser, men vokser sakte i størrelse for hvert år. Jeg vet mange ikke liker planter med gule blomster, men jeg setter stor pris på denne i skogen.

Ha en fortsatt riktig fin dag

Helgen som var bestemte vi oss for at sommerblomstene ikke lenger skulle leve en beskyttet tilværelse innenfor drivhusets behagelige vegger. Alle pottene ble plassert ut i hagen. Vi satser nemlig på at faren for nattefrost definitivt er over for i år.

Helt tomt er drivhuset likevel ikke. De fleste middelhavsplantene skal få leve der frem til høsten. De liker jo det varme, tørre klimaet drivhuset er med på å gi.

Plantene ble flyttet ut der for nesten en måned siden og har tilpasset seg "utelivet" veldig bra.

Klokkeranken; (Campsis Radicans) hadde stått mørkt og trist i kjelleren denne vinteren og var derfor helt bladløs når den ble hentet frem. Nå er den grønn og fin, men ingen knopper ennå. De pleier vanligvis ikke dannes før i Juli- August. Disse plantene kommer opprinnelig fra USA, hvor den trives best i skogsområder og ved elvebredder. Dette er en hurtigvoksende klatreplante med oransje/røde trompetlike blomster som pleier å komme i klaser på 4 til 12 blomster pr stilk. Jeg synes det er en fin plante selv utenom blomstring.

Bildet nedenfor:
Bak klokkeranken til venstre står en krukke med Nerium Oleander. Denne vil komme med rosa, fylte blomster og bugner allerede med mengder av knopper.

Bildet til høyre viser samme type Oleander busk slik den blomstret i spanskehagen for noen uker siden. Jeg håper på like frodig blomstring i drivhuset denne sommeren...

Oleander er et veldig vanlig syn i sydeuropeiske hager. Ikke så rart kanskje. De er usedvanlig lite kravstore, danner fine, helårsgrønne busker og egner seg både som hekk og som oppstammete trær (om de beskjæres riktig). De finnes i en mengde fargevarianter, fra hvitt, lakserosa, rødt, rosa, cerise med mer. En kan få enkle eller fylte blomster i alle fargevarianter.
Men når det er sagt, så er det viktig å omgås disse buskene med forsiktighet. Dette er nemlig ekstremt giftige planter! Alle deler av den kan være dødellig for mennesker om de blir spist. Selv røyken er giftig om planten blir brent. Likevel er den altså en elsket og respektert plante i typiske middelhavshager. Og jeg har faktisk aldri hørt om folk i mitt nærmiljø der nede som har blitt forgiftet av dem.

Oleander tåler desverre ikke nordiske forhold, så de kan nok ikke plantes i norske hager, men om du derimot har lyst å ha dem som potteplanter, så er de lette å overvintre innendørs. Bare vær klar over at de blir ganske store etter hvert.
Plantene tåler hard beskjæring, noe som bør gjøres like etter blomstring.

Bildet til venstre:
I ene enden av drivhuset har jeg et plantebed. Inntil i vår hadde jeg en drueranke, sammen med noen kiwi planter der. Vånd (sork) hadde imidlertid klart å grave seg inn i drivhusbedet fra utsiden og vinrankerøtter er tydeligvis populær føde for dem.... Resultatet var at vindruen ikke hadde en eneste rotbit tilbake. Planten døde og jeg har nå bare kiwi i dette bedet. Heldigvis overlevde en hann og en hunn plante. De ble bundet opp i espalieret langs endeveggen og forhåpentlig får jeg noen kiwi frukter i år. Plantene har i alle fall hatt rikelig med blomster. Det spørs bare om noen av dem ble bestøvet...

Alt i alt var det kanskje bra jeg mistet vinranken i dette bedet, for kiwi er en ivrig klatreplante som fort konkurrerer om plassen.

Nedenfor:
Halvveis gjemt bak kommoden på bildet har jeg en drueranke stående i potte. Jeg er usikker på herdigheten, så foreløpig skal den få tilbringe tilværelsen i denne krukken. Til høyre for den står en potte med små frøplanter av Flittig Lise (Impatiens Walleriana) Disse får rosa, fylte blomster. Bak dem igjen har jeg et laurbærtre som tilbragte tilværelsen mørkt og kaldt i kjelleren denne vinteren. Nå er det i ferd med å få nytt, grønt løvverk, så jeg kommer nok til å fortsette med å vinterlagre denne planten i kjelleren fremover.
De bakerste plantene er et appelsintre med eføy som bunndekker. Aller bakerst vokser en Bougenvillea. Også denne er i ferd med å danne nytt bladverk for tiden.

Til høyre:
Ytterst til venstre har jeg en krukket oliven. Ved siden av den står en krukke med en gruppe stiklingsplanter av rød begonia. Potten i midten er et sitrontre som fikk seg en kraftig knekk i vinter. Det tørket så kraftig ut at jeg lenge trodde det var helt dødt. Nå har det imidlertid igjen begynt å danne bladverk, så jeg får følge med hvordan det utvikler seg i løpet av sommeren. Den svarte potten inneholder en del stiklingsplanter av fylte, røde Flittig Lise (Impatiens Walleriana. Den blå potten har en konglepalme; Cycas Revoluta. Helt til høyre kan en så vidt se en Tasmansk trebregne (Dicksonia Antartica)
Nå venter vi bare på de riktige sommertemperaturene.

Ha en fortsatt riktig fin dag.

Ja, for det føles jo som den ennå ikke har kommet!? I dag regner det og blåser surt her i Oslo. Det har det i grunnen gjort en del ganger tidligere denne våren/sommeren..... Da er det ikke mye i hagen som frister.

Da er det i grunnen bedre å sitte inne i en god, varm stue og titte ut på en balkong som liksom ikke vil bli særlig sommerfrodig ennå.
Kanskje litt merkelig å ha Magnolia trær på en balkong, men jeg liker å blande busker, stauder og sommerblomster. Det gir litt mer hagefølelse enn bare planter i noen balkongkasser.

Vi var forresten på vårtreffet i Botanisk Hage denne helgen. Vi var såpass heldige at det var opplett og fint i været så lenge vi oppholdt oss der, så vi fikk med oss hjem et par godbiter.

Her er en liten liste over plnater som ble kjøpt:
Krydder:
Stevia (Stevia Rebaudiana)
Løpstikke (Levisticum Officinale)
Isop (Hysophus Officinalis Rosea)
Lavendel: (Lavandula Angustifolia)
Karriurt: (Helianthemum Aegyptiacum)

Stauder:
Alpe Edelweiss ( Leontopudium Alpinum)
Adiantum Pedatum (Bregne)
Clematis "Korean Beauty"
Ullblad (Eriphyllum Lanakum)
Rød Gjøgler (Mimulus Cupreus)
Murtorskemunn (Cymbelaria Muralis)
Bregne: (Polystichum Acrostichoides)
Sølvfrytle (Luzula Nivea)
Tvillingtøffel: (Calceolaria Biflora)

Ha en fortsatt fin dag

Nå er det snart to uker siden vi sist var i svenskehagen. Da var vi borte for å teste ut vår nye robotgressklipper. Vi våger nemlig ikke å la den klippe rundt på eiendommen når vi er bortreist. I alle fall ikke før vi er helt sikre på at alle eventuelle hindringer er oppdaget og avverget. Selv om det meste av plenen er flat og enkel, så er der også rikelig med bratte bakker og "huller" den kan sette seg fast i. Vi fulgte derfor med den de dagene den klippet den helgen. Som dere ser på bildet til venstre er den ikke særlig systematisk i sin klipping, men merkelig nok, noen timer etter var faktisk plenen blitt veldig fin, så den gjør absolutt jobben sin.

Når plenen var ferdig klippet fokuserte jeg mer på andre deler av eiendommen; som drivhushagen. Den har jo vært et lite prioritert prosjekt ganske lenge nå. Jeg ser jo at det etter hvert er på høy tid vi tar for oss nettopp drivhushagen. Kanskje vi får tid til det denne sommeren?

Foreløpig er det lite blomstring å spore der, men det er gledelig å oppdage at omtrent alle rosene har klart seg fint gjennom vinteren. Det blir nok en frodig blomstring der denne sesongen også.
For øyeblikket er det noen trær som utgjør blomstringen, blant annet vårt "nordens oliven", som hadde mengder av små, hvite blomster i klaser denne helgen.

Nærbilde av treet. Pyrus Salicifolia Pendula, som det heter på latin, Dette er egentlig i pæretrefamilien, noe en kan se på blomstene. Bladverket derimot, minner veldig om Olea Europea, eller oliventre på norsk. Det er et veldig fint tre å plante i en hage du ønsker skal gi assosiasjoner til middelhavet. Treet kan bli mellom 5-15 meter høyt. Mitt er podet, noe som gjør at det nok aldri kommer til å bli noe særlig høyere enn 4 meter, altså den høyden det har nå. Pyrus Salicifolia blomstrer i Mai og får små pærer som minner om oliven, både i størrelse, farge og form. Det mister bladverket om vinteren. Treet er herdig til sone H4/ H5.

Et annet tre som blomstret når vi var der borte for to uker siden. Et Rosemandel, eller Prunus Triloba som det heter på Latin. Dette er plantet som "ornament" tre i middelhavshagen. Det er nærmere 4 meter høyt nå og blomstrer frodig om våren. Det er herdig til sone H4 og har vist seg å være både sunt og robust i min hage.

Langs gjerdene rundt drivhuset har jeg en del ulike tulipaner i år. De er jo med å skape litt farge på denne tiden, for ennå er det lenge til rosene begynner å blomstre hos meg.

Ha en fortsatt riktig fin kveld

Vi kjenner vel alle til det greske sagnet om kong Sisyfos som ble straffet av gudene til å skyve en stein opp en fjellvegg. Med det samme den nådde toppen trillet steinen ned fjellsiden igjen slik at han til evig tid skulle dytte steinen opp denne fjellveggen.
Om han hadde levd i vår tid kunne gudene kanskje heller vært så hyggelige at de dømte ham til å luke ugress i min woodland hage... ;-) Der har jeg nemlig veldig mange "Sisyfos"jobber som ligger og venter....
Bildet av Sisyfos i aksjon har jeg funnet på webben. Jeg har ikke lykkes å finne ut hvem som er opphavsmann for det.

Denne helgen føltes det nemlig slik. Når jeg kom til hagen jhadde tre store trær veltet over innkjørselen. Jeg måtte derfor finne frem motorsagen og kutte dem i mindre biter før jeg endelig kunne kjøre helt inn til hytta.
I woodlandhagen har ugresset tydelig hatt en drømmestart på sesongen med passe mengder regn og kjølig vær. Der er det bare å brette opp ermene og sette igang med lukejobben, men det gjør jeg nok ikke før jeg har noen sommerdager hvor jeg skulle kjede meg.... ;-)

Da er det hyggeligere å vandre rundt i hagen og se hva som har kommet i blomst siden sist vi var der borte. Som plantene ovenfor; Dodecatheon Pulchellum "Red wings", eller Gudeblomst som vi kaller den på norsk. Kanskje det var de greske guder som ville gi oss med sisifosjobber litt trøst i all ugresslukingen som en gang navnga dem? ;-) Til venstre for disse er en hosta "Green tiara" på vei opp. Til høyre skimter vi (foruten ugresset "åkersnelle") en gruppe iris Sibirica "Silver Edge".

Litt nærbilde i woodland bedene viser jo at der ikke bare er "uløkka"å spore i vår skogshage. Hasselurten fortsetter å formere seg og danner etter hvert tette, grønne klynger.
I fjor delte jeg noen lammeøre (Stachys Bysanthine "Silver carpet") planter som hadde dannet noen store og fine tuer i drivhushagen. Disse ble plantet i skogen. Der har de trivdes godt og har alt lagt godt på seg.
Over dem, til venstre. Mener dette er en vårkjærminnevariant (Omphalodes Verna) som også ser ut til å trives godt rundt om i skogen vår. Den hvite bunndekkeren nederst til høyre på bildet vet jeg faktisk ikke hva er. Jeg fikk flere små planter av disse fra en hagevenn nå i vår. Bak lammeøreplanten vokser en annen ypperlig woodland bunndekker; Vinterglans (Pachysandra Terminalis) Bak den igjen en bregne: Dryopteris. Jeg mener denne er en Filix Femina Victoriae. Bak - og ved siden av oteren, blåveis; "hepatica Nobilis" etter blomstring. Hostaen nedenfor disse er en "Blue Moon".

Nedenfor:
Løytnantshjerte (Lamprocapnos Spectabilis) trives godt i skogen. De er kanskje ikke så frodige i skogen ennå, men de legger på seg og blir større for hvert år.

Prunus busker og trær har jeg mange av i skogen og utkanten av den.
Desverre blir mange av dem snauspist av rådyr hver vinter, men jeg gir ikke opp håpet om at de snart vil bli så store og kraftige at det ikke lenger vil være mulig for disse sultne dyrene å ha festmåltid på dem lengre.
Frem til da gleder jeg mer over de få knoppene som overlever og får lov å springe ut i blomst, som denne; Japansk kirsebær "Kanzan" (Prunus Serrulata Kanzan)
De kommer med halvfylte, rosa blomster i Mai- Juni og blir etter hvert 6-10 meter høye trær. De skal kunne takle et liv opp til sone H4.

Nedenfor:
Narcissene holder stadig koken. Jeg har plantet mange ulike varianter med forskjellig blomstringstider. Såpass mange sorter at jeg ikke har oversikt på hvilke som blomstrer når. Hva gjør vel det så lenge de står der og skinner som små soler? I forkant vokser en Hosta Fortunei "Patriot" sammen med en bunndekker rose jeg ikke husker hverken navn eller farge på.

Ha en fortsatt fin dag!

Vi har vel alle noen deler av hagen vi ikke er helt fornøyde med. Hos meg er det den såkalte "drivhushagen". Joda. Den er frodig nok når rosene står i blomst, men bedene er fortsatt fylt med bygningsmaterialer, glassplinter og metallbiter, alt sammen rester etter den gang det sto en bolig akkurat her. Jeg skal ikke stikke spaden mange millimetrene ned i bakken før jeg treffer på "bygningsminner", så derfor har planen min hele tiden vært å bygge opphøyde bed her, med brosteinsbelagte gangveier mellom disse.

Så var det dette med tiden da.... Jeg vil jo ikke "bare" jobbe når jeg er på hytten heller. Vi kjøpte den jo stort sett for å "nyte"... Derfor har jeg etter hvert bestemt meg for å sette pris på "kaoshagen" min inkludert alle mursteins, grunnmur og bygningsrester. En gang skal jeg nok klare å gjøre hagen litt enklere å holde, men det får vente. For tross alt, en hage er jo alltid i utvikling- og selv en bygningsruin kan jo få lov å kalles en hage?

- og i grunnen trives jeg litt med at hagen er en salig blanding av ruin, kultiverte planter, provisoriske gangveier og bedkanter laget av bygningsrester.
Det er jo til syvende og sist jeg som skal trives i min hage- og da trenger den jo ikke se ut som hentet rett ut av et hagemagasin :-D

Hvordan er det med deg? Har du slike "kaosdeler" i hagen du egentlig, innerst inne setter litt pris på også?

En rosa frøken som ville være gul... Moseplassens X-faktor

En hvit skjønnhet fra Russland. Moseplassens X-faktor Hvit.

X-Faktor Oransje og Rød

En frodig ørken...

Lovende hageprogram på Tv2

Vårrengjøring og sommerforberedelser

Min stolthet

Etter stormen....

Sommerstemning på en bybalkong i April...

Jeg velger meg April... Woodland blomstring

Vårt nye familiemedlem...

Lykken er et kaotisk veksthus

En søndagstur i Botanisk hage

Livstegn fra Spanskehagen

En liten Woodland vandring

Drivhusets planter

Mens vi venter på sommeren....

Vår i drivhushagen

Om Sisyfos hadde levd i dag....

Hage i en bygningsruin