Vårlig vandring i Woodland hagen

May 2, 2017, 10:57 pm

Siden vi hadde både finvær OG langhelg i helgen som nettopp er over, benyttet jeg anledningen til å reise bort til svenskehagen.

Det ble tid til både hagearbeid, nyte sol og fri, samt å gå seg noen hagevandringer. Det er alltid woodland hagen som tiltrekker meg mest på denne tiden av året, for selv om ting, ved første øyekast kan virke som de er i ferd med å våkne av vinterdvale, er det også mye som nå er i full gang der inne.
Krokus, snøklokker og klosterklokker, våradonis og diverse andre løkplanter har stort sett fullført sin blomstring for i år. Nå er det mest Helleborus Orientalis, lungeurt (Pulmonaria), Blåveis (Hepatica Nobilis) og primula som briljerer med sine glade farger.
I Värmland har dagene vært fine den siste tidene, mens nettene kan være kalde. Noe som gjør at våren fortsatt nøler litt med å springe helt ut.
Da er det godt å se der likevel er planter som har bestemt seg for å glede oss med sin blomstring!

Nedenfor: Innerst i skogen finner vi fortsatt krokus som holder ut. Sorten nedenfor heter "Jeanne d´Arc" og kommer trofast tilbake hver eneste vår. Det gule gresset til venstre på bildet er japansk Hakone gress som snart vil ta over og skjule krokusenes løv når blomstringen er over.

Til høyre:
Rundt om i skogen har jeg ulike sorter Erythronium. Dette er noen vinterherdige planter som klarer seg over store deler av landet. De er herdige til sone H6/H7. Hver vår danner de en litt større plante, men sprer seg ikke ut over de plassene jeg bevisst har plantet dem.
Jeg er desverre ikke sikker på hvilken variant dette er innenfor slekten, men vakker synes jeg uansett at den er.
Nedenfor blomstrer fortsatt en Julerose (Helleborus Niger) i skogen. De fleste plantene begynner sin blomstring i Desember måned hos oss, så de bærer virkelig navnet med rette.

Bildet nedenfor:
Blåveis, eller Hepatica Nobilis som den heter på latin, kommer nok alltid til å være min favoritt woodland vekst om våren. Den trives og sprer seg, blomstrer vakkert om våren for deretter å fremvise et dekorativt, blankt grønt bladverk som stort sett er grønt også vinteren gjennom. Heldigvis vokser denne planten vilt på vår eiendom. Men sakte men sikkert har jeg flyttet planter fra andre steder på eiendommen og over i woodland hagen.

Ha en fortsatt riktig fin dag!

↧

Balkonghaging, Tromsø og teater

May 8, 2017, 5:34 am

≫ Next: Årets store prosjekt: Vi bygger hagedam!

≪ Previous: Vårlig vandring i Woodland hagen

Det er alltid litt spennende å komme hjem til balkongen etter noen dagers reise. Har plantene vokst? Eller har de hatt det litt for varmt og visnet...?

I går ettermiddag kom vi hjem fra en langhelg i Tromsø. Grunnen til at vi dro dit var premieren på komedien: "Hele hælvetes slekta" en skikkelig fornøyelig komedie om 3 søstre, deres mor og mennene i deres liv. Om du bor i-eller har tenkt deg til byen den nærmeste fremtid, så kan forestillingen absolutt anbefales, men du må bestille raskt, for alt er nesten utsolgt :-)

Jeg har vært i Tromsø mange ganger, men har aldri fått med meg den botaniske hagen der. Dessverre var det ikke særlig mulighet til å gjøre det denne gangen heller, for selv om ikke snøen "la seg" så drysset det hvitt fra himmelen stort sett hele helgen

Tromsø og byens beboere er jo likevel så hyggelige at det ikke gjorde så mye :-)

Vel hjemme i Oslo så vi jo fort at både krukkeblomster og stiklinger hadde klart seg veldig fint.

Småplantene står nemlig på noen veldig smarte plantebrett med undervanning jeg kjøpte i vinter. De er plassert på en kapillærmatte som trekker til seg passe mengder vann til å holde plantene fuktige i perioder vi er bortreiste. Selve beholderen inneholder 5 liter vann pr. plantebrett.

Jeg kjøpte mine plantebrett på Willabgarden, men de selges flere andre steder også.
På bildet nedenfor står to typer timian i pottene til venstre Ellers er det stemorsblomster og pelargonium i de andre pottene.

Hortensia planten til venstre på bildet hadde begynt å henge med hodet etter litt for sterk sol og varme, men kom seg fort når den ble satt i et forfriskende vannbad så røttene fikk en skikkelig rotbløyte.

Den grønne planten til høyre for fontenen er en klatrerose "New Dawn". Den vokser så det formelig knaker for tiden. Til høyre for den hvite kulelykten er et prydgress "Festuca Glauca" plassert i potter sammen med hvite markeritter, en liten bananplante, en pelargonium "Ville de Paris" og en Helleborus x Orientalis.

Bildet nedenfor:
På det mest skyggefulle hjørnet av balkonen har jeg plassert et par "venteplanter". Planen er at disse skal plasseres i Svenskehagen etter hvert.
Til venstre, en agurkplante, en chili "Habanero" og tomat. Til høyre for disse, en rhododendron Catawbiense "Grandiflorum" Til høyre er det stammen av en Diospyros Kaki, eller Persimmon frukttre som står og venter på å spire.

Siden dette ikke er en reiseblogg, så legger jeg bare ved noen bilder fra Tromsøturen uten nærmere omtale.

Ha en fortsatt riktig fin dag.

↧

Årets store prosjekt: Vi bygger hagedam!

June 7, 2017, 11:44 am

≫ Next: Drivhustrappen i Juli

≪ Previous: Balkonghaging, Tromsø og teater

I år har vi endelig bestemt oss for å gjøre noe med det vi lenge har kalt "kaoshagen". Grunnen til navnet skyldes at vi her har kjempet en forgjeves kamp mot store mengder uregjerlig ugress, stort sett bestående av villbringerbærkratt (Rubus Idaeus), kjempespringfrø (Impatiens Glandulifera) og høyt, hurtigvoksende og høyt gress av en type som nærmest er umulig å fjerne. Desverre vet jeg ikke hva dette gresset heter.
Området befinner seg mellom hovedplenen og Woodland hagen, så det er på høy tid vi forsøker å temme det nå! Om du ser på bildet nedenfor, finner du inngangen mellom de to store bjørketrærne til venstre for drivhuset. Selve området befinner seg bak drivhuset.

For to somre siden begynte vi å bearbeide ugresset i delen som vendte mot elven. Du kan se innlegg om prosessen her: Tidligere blogginlegg

I høst begynte vi å grave- for hånd! Hittil har vi gravd et hull som er omtrent 160cm dypt, 4 meter bredt og 5 meter langt ved drivhuset. Under "bryggen" og ut mot elven er hullet rundt 1 meter dypt, 3 meter bredt og 5 meter langt. Det blir altså en ganske stor dam. Ennå er vi langt fra ferdige med å grave....

På bildet ser dere litt av hullet under graving. Treet som står i forkant er et Kanelsørbøk (Notofagus Antarctica) Jeg synes det gir et lite hint om en japansk hage... eller vil gjøre det etter hvert som vi beplanter fyller på med naturstein og lignende.
Jeg vet ikke hvorfor, men jeg elsker dets skrantne, litt sære vokseform til Kanelsørbøk. Og best av alt- Det fyller denne delen av hagen med duft av kanel når det står i "blomst". Jeg er ikke sikker på vekstsonen, men det ser ikke ut til å ha problemer hos oss: Sone H3/H4.
Det kan bli opp til 6-10 meter høyt om det trives veldig godt. Treet får små, glansfulle, grønne blader og er i grunnen perfekte til å forme slik en gjør med bonsai... ;-)

Nedenfor:
Dette bildet fra i vinter viser kanskje tydeligere litt av formen på dammen vi graver.
Gangbryggen strekker seg over dammen og leder inn mot Woodland hagen. Tanken er at fisk skal kunne finne naturlig ly under bryggen i tilfelle et rovdyr skulle dukke opp. Siden bildet ble tatt har dammen blitt mye større, men det har jeg ikke noen gode bilder av. Som du ser av området er det, selv på vinterstid ganske mye ugress å slåss med. Tanken er at det verste vil bli gravd ut og snart danne dammen.

Langs dammens kanter kommer vi til å grave ut hyller hvor sumpsoneplanter skal få vokse. Dette gjøres både for å gi den et mer naturlig og organisk utseende, men også for å skjule damduken. Det er nemlig et skikkelig hodebry for meg nå som jeg snart skal bygge den. Hvordan skjule all damduken??
Jeg vil nemlig ikke at den skal være synlig.

Vi har alt kjøpt inn en del vannplanter. For at de skal få vokse seg store før utplanting laget vi like godt en midlertidig dam. Vår gamle trebåt hadde fullført sin funksjon på elven, så vi foret den innvendig med damduk og fylte den deretter med vann. Der har vi nå plantet ulike planter i vannet, som vannliljer i ulike farger. Men også forskjellige sorter iris - som Iris Ensata "Queens Tiara", "Dramatic Moment" og "Oriental Eyes". Heldigvis er der jo rikelig med elver og innsjøer i området, så vi kommer til å ta noen avleggere av dunkjevle (Typha Lathifolia)

Ved bryggekanten har vi alt store grupper sverdlilje (Iris Pseudacorus). De får gule blomster i mai- Juni og ser ut til å trives fortreffelig i elven, så vi kommer til å ta en god del avleggere og benytte dem i dammen.
Eller, det vil si. i en "sumpsone" overnfor dammen. Tanken er at vannet skal pumpes opp fra dammen. Gå gjennom et filter og deretter sive gjennom sumpsonen (tegnet med lysere blå farge i illustrasjonen nedenfor) for deretter å renne tilbake ut i dammen via en liten foss.

Vi har alt plantet noen planter ved siden av den kommende dammen. Dette ble gjort for at de skal få etablere seg og bli større til vi setter i gang med området for fullt.
Bildet til høyre er en Japansk lønn: Acer Japonica "Aconitifolium"
Ved veldig gode forhold kan dette bli et lite tre på opp til 4,5 meter, men det er nok mer vanlig de stopper på rundt 3 meter. Vårt nærmer seg 170cm.
Det har vakkert lyst, grønt bladverk som kan minne om bregneblader. Vakrest er det om høsten når det ikler seg oransje og røde høstfarger.
Det skal være herdig til sone H3/H4. På våren får det små, dyprøde blomster som også gjør treet vakkert.

Eiendommen vår befinner jo seg omgitt av natur på alle kanter, så for at våre trær ikke skal bli spist opp må vi beskytte dem med hønsenetting rundt stammene.

Nedenfor;
Foran til venstre kan vi, så vidt se en rhododendron Dr. V. H. Rutgers. Bak dette står et Russisk Sibirlerk: "Larix Sibirica "Russland". Om det får vokse som det vil kan det bli mellom 10 og 20 meter høyt. Det har vi ingen planer om. Jeg funderer nemlig på om jeg skal lære meg noen bonsai teknikker jeg vil teste ut på planten. men først skal det få bli litt større enn i dag... :-)

Som dere sikkert forstår har jeg litt lyst at denne delen av hagen skal ha litt asiatisk preg.. Det hører liksom med til hagedammer.

Bildene nedenfor:

Roser er kanskje ikke så vanlige i en japansk inspirert hage, men dessverre har vi en stolpe i området jeg gjerne vil skjule. Den fører strøm inn til huset vårt og ble plassert der lenge før vår tid, så det er ikke så mye å gjøre med den. Derfor plantet jeg en japansk klatrerose/rambler opp denne.
Den blomstrer frodig i rosa i Juni, men er engangsblomstrende. Resten av sommeren får den fungere som grønt dekke til stolpen

Slik ser den ut når den blomstrer på sitt mest frodige:

Som du ser på bildet nedenfor, så er det allerede begynt å spire frem mye ugress i år, så selv om det meste av "elvehagen" nå er under kontroll, så er det fortsatt rikelig av område som må dekkes med tykke lag avispapir, dekkbark og store naturstein. Likevel ser vi en kjempeforandring fra årene hvor vi bare kalte den for "kaoshagen".

Ha en fortsatt fin dag

↧

Drivhustrappen i Juli

July 12, 2017, 9:29 am

≫ Next: En rapport fra sommerhagen...

≪ Previous: Årets store prosjekt: Vi bygger hagedam!

Jeg har ikke skrevet mye i bloggen denne sommeren, men det betyr ikke at jeg har glemt hagen vår i Sverige. Vi besøker den med jevne mellomrom

I år valgte jeg å gjøre noe annerledes med drivhustrappen vår. Vanligvis pleier jeg jo alltid å fylle den med krukker av ulike sommerblomster jeg vet er tørketålende. I vår bestemte jeg meg for å fylle krukkene med diverse stauder og liljer jeg senere skal plante ut i hagen. På den måten får vi først glede av blomstringen på drivhustrappen. Jeg får dessuten oversikt over farge, høyde og blomstringstid, noe som er veldig fint å vite når jeg senere planter dem ut på sine permanente steder rundt om i bed. Jeg har mer enn en gang brent meg på at planter vokser på helt andre måter enn jeg først hadde forestilt meg... ;-)
For øyeblikket er det mest oransje og burgunder farger som dominerer trappen.
De skal senere plantes ut i "ildbedet" nær hovedhuset. Der begynte jeg å plante stauder i disse fargetonene forrige sesong. Nå ønsker jeg å komplettere med flere planter.
På bildet til høyre:
De oransje liljene nederst heter "Tiny Dino", noen kortvokste, asiatiske typer som blir 30-35cm høye, har sterk duft og trives i sol til halvskygge.

Bak disse har vi noen burgunder typer; "Tiny rocket. De blir 35-40cm høye, men har ingen duft.

Bildet nedenfor:
Plantene lengst til venstre er sorten "Tiny Orange Sensation". Disse er også relativt kortvoksende planter på 35-40cm. Disse har sterk duft.

Nedenfor.
En annen oransje plante jeg ønsker å ha i ildbedet:
Geum Coccineum "Tosai". De blomstrer stort sett fra Mai til August. får enkle, oransje små blomster med oransje støvbærere. De blir rundt 30cm høye og trives best i kompostjord.

Nedenfor:
Også i denne potten har jeg plantet "Tiny Rocket.

Til høyre:
Jeg regner med at denne er en en Galtonia variant, men jeg har glemt hvilken type. Kanskje en Viridiflora? Uansett er de ganske fine der de står og blomstrer på drivhustrappen.

Jeg skal prøve å bli litt flinkere til å oppdatere bloggen nå fremover, for det har skjedd - og skjer ganske mye i hagen for tiden.

Ha en fortsatt riktig fin sommerkveld.

↧

En rapport fra sommerhagen...

August 2, 2017, 3:55 am

≫ Next: Besøk i andres hager kan være farlig...

≪ Previous: Drivhustrappen i Juli

Denne sommeren har på mange måter vært ganske utypisk for oss. De gangene vi har besøkt hagen vår i Sverige har vi ikke vært like opptatt av å starte opp nye prosjekter hele tiden.
Jo, det har vært noen av dem også. De kan jeg vise dere i senere blogginlegg.
Men hovedfokus har vært å nyte hagen og omgivelsene! Det har vi heldigvis klart å gjennomføre i langt større grad enn noen gang tidligere.
Været har vært fantastisk denne sommeren. Det vil si. Det har nesten vært for tørt, men man skal ikke klage.

Bildet til venstre viser unntaket. Et forfriskende sommerregn gjør alt friskt og vått idet solen er i ferd med å gå ned.

Robotgresklipperen fungerer stadig bedre, siden vi etter hvert har klart å fjerne hovedgrunnene til at den enten kjørte seg fast eller utenfor grenselinjene. Resultatet er at vi alltid ankommer eiendommen til en plen som ser nystriglet og sunn ut. Det er nesten ikke mulig å tenke seg et hytteliv uten en slik robot lenger!

Fortsatt har vi en del utfordringer med gresset som danner seg i ytterkantene enkelte steder, så planen er å lage skikkelige bedkanter og legge markstein som hindrer ugressvekst, men som roboten kan kjøre på for at vi på den måten skal slippe å måtte klippe kantene manuelt.
Bildet nedenfor viser et slikt problemområde. Roser langs gjerdet har ikke fått skikkelig definerte bed ennå. Det har resultert i at gresset etter hvert har filtrert seg med dem, så selv om roboten gjør en veldig fin jobb, så ser jo ikke akkurat dette veldig vakkert ut ;-)
Før eller siden kommer vi til å bygge bedkanter med markstein til alle bed! - men i sommer har vi, som sagt bestemt oss for å nyte frtiden vi har her, så det får bli til neste år....

Nedenfor:
De fleste bedene har- frem til nå- vært temmelig spontant laget: Et stykke jord har blitt spadd opp og forbedret ved å blande inn kjøpejord. Deretter har vi dekket bedet med tykke lag våte aviser. Oppå dem har vi lagt et lag med bark. Plantene har siden blitt plassert i bedet etterpå.
I bedets forkant har vi lagt trestammer siden vi har rikelig av dem, men også fordi vi føler det passer i en hage som ligger "midt i naturen".
Heldigvis har vi stadig mindre ugress å bekjempe rundt om på eiendommen. Bedene fungerer stor sett greit. Hver vår fyller vi på med litt mer bark, samt luker bort frøugress som dukker opp. Bedene er ikke ugressfrie, men vi føler heller ikke at vi drukner i lukejobbing! ;-)

En annen ting vi, etter hvert har lært oss er at "blikkfang" som statuer på litt uventede steder, store, frodige busker og prydtrær, samt klatreroser og klematis er med på å gi hagen et litt mer velstelt preg. Uansett bruker vi nesten ikke tid på lukejobber gjennom sommeren :-D

Nedenfor: Steinbedet har også klart seg uten store mengder ugress så langt, selv om noen av plantene gjør mer ut av seg enn andre. Vi må nok tynne ut en del av dem til våren..

Etter hvert har vi begynt å forstå verdien i å lage avgrensete hagerom. Eiendommen er jo på 12 mål, så den ville ikke virket særlig intim og hyggelig om vi ikke gjorde detI bakkant av drivhushagen har vi derfor fått laget en "walled garden" eller en hage med murer og vegger sagt på norsk ;-)
Det gjør jo

Rundt damestatuen og en del trær har vi forresten begynt å anlegge små hostabed. Da kan nemlig roboten kjøre omtrent helt inn til plantene siden bladverket bare skyves til side. På den måten får vi ingen gresstuster langs disse bedene. Hadde jeg bare hatt nok hosta til flere bed... ;-)

Ha en fortsatt riktig fin dag!

↧

Besøk i andres hager kan være farlig...

August 3, 2017, 10:47 pm

≫ Next: Jeg vil bygge japansk hage...

≪ Previous: En rapport fra sommerhagen...

Ja, det er nesten sant at det kan være farlig å besøke andres hager.... I sommer var vi nemlig invitert til en hagevenn midt i Oslo. Han bygger for tiden opp en fantastisk, men hemmelig oase..
Lite visste jeg at der fantes et japansk paradis - midt i selveste Oslo!?

Jeg fikk lov å ta så mange bilder jeg ville, men han ønsket ikke at de skulle publiseres.. Grunnen er at hagen inneholder såpass mange dyre og sjeldne planter at han er redd for tyveri. Det er ikke så rart akkurat det, for her var eiendommen overstrødd med fantastiske vannliljer, sjeldne busker blomster og trær. Videre hadde han en stor samlig bonsai og niwaki og de plantene er meget kostbare.

Jeg har sladdet og manipulert bildene så mye jeg kan. Såpass mye at jeg ikke tror noen vil kunne kjenne hagen igjen om de ikke selv har vært der. Så håper jeg at han tilgir meg for å dele disse med dere som er hageglade.

Jeg så- og fotograferte til mobiltelefonen glødet. For her hadde vi kommet til et overflødighetshorn av inspirasjon!

Men hvorfor er slik inspirasjon farlig, spør du kanskje? Jo for nå har jeg bestemt meg for å anlegge min egen lille Japanske Zen hage...!

Men det får jeg heller ta opp i et senere innlegg.

Ha en fortsatt riktig fin dag!

↧

Jeg vil bygge japansk hage...

August 7, 2017, 4:45 am

≫ Next: En hage full av liljer....

≪ Previous: Besøk i andres hager kan være farlig...

Som jeg nevnte i mitt forrige blogginlegg kan det være farlig å besøke andres hager. Jeg ble såpass inspirert av et slikt besøk i sommer at jeg like godt bestemte meg for å anlegge en japansk inspirert hage.

Det første jeg bygget var en inngangsport til den fremtidige hagen. Den befinner seg i et område som for øyeblikket ikke kan kalles mye mer enn et villniss av busker, kratt og trær- men i mine øyne ser jeg nesten det ferdige resultatet alt... ;-)
Inspirasjonen til skrifttegnene over inngangen fant jeg på internett. Den var risset inn i en mye større og flottere port et sted i østen. Jeg trodde først det var Japansk, men etter litt googling fant jeg ut at det faktisk er skrevet på Pinjing - eller "simplified Chinese". Jeg TROR det betyr noe slikt som "Peace and serenity" Fred og renhet" oversatt til norsk.

Etter at porten var snekret og malt satte jeg i gang med å bygge en skjermvegg. Tanken er nemlig at porten skal lede inn til et litt dunkelt portrom med natursteinsgulv og noen få planter beskåret i "niwaki teknikk". (Bonsai er japansk og betyr plante i potte. Busker og trær klippet på denne måten - men som er plantet i hagen kalles Niwaki. Det vil si- beskjæringsteknikken kalles det. Niwaki kan oversettes med noe slikt som at planten er klippet i former som minner om skyer.. Ga det noen mening?

Uansett: Leveggen som du ser til venstre er også bygget etter kopi av gamle zen tradisjoner. De stående treplankene er i ulike størrelser - og plassert i tilfeldig rekkefølge.
Tanken er nemlig at en skal få den besøkende til å stoppe opp- betrakte- ta seg god tid og meditere.

Bildet nedenfor:
Her har jeg kommet litt lenger i byggeprosessen.
Litt vanskelig å få intrykk av, men som du ser er også mønsteret til treverket oppå gjerdet litt uvant for et vestlig øye. De tverrgående stokkene er nemlig kuttet slik at de ikke berører treverket i over- eller underkant. Også dette for å få betrakteren til å stoppe opp og meditere. Over det igjen er der kommet et lite tak med "takstein" av treverk.
Etter hvert vil det komme en vegg av tre oppå steinmuren til høyre på bildet. Også den skal males svart, men i motsetning til leveggen jeg alt har laget kommer denne til å være tett - kanskje med en "måneport" som gir mulighet til å få en forsmak på hagen.

Til høyre:
Et nærbilde av "taksteinen. Som du ser har jeg bygget disse av trebiter satt sammen som takstein. Deretter har jeg behandlet dem med et par strøk med jernvitriol for å skape en illusjon av at dette tretaket er gammelt og værbitt.

Nedenfor:
Ved inngangen til det som skal bli den Japanske hagen har Gingko Biloba planten vi plasserte der i fjor endelig kommet til sin rett.
G. Biloba, eller tempeltre som det også kalles, er et vakkert tre med sitt karakteristiske bladverk. Det antas som utryddet i vill tilstand, men er populært i mange asiatiske hager og ikke minst tempelanlegg.

Navnet har det antageligvis fra frukten som vokser på dette. Kineserne kalte den for "sølvaprikos": Yin Ying - som på japansk ble til Ginkyõ: 銀の果実 (sølvfrukt).
Gingko kan bli et tre på 15-20 meter på våre breddegrader. Det trives best i sol, men tolererer også lett skygge. Det bør stå i lett, men fuktig jord og stå på en lun vokseplass. Det antas å være herdig til sone H4. Hos oss (H3/H4) klarte det sin første vinter uten problem.

På bildet nedenfor kan du se inngangspartiet som ble min inspirasjon. Jeg tror det er tatt i Berkeley botaniske hage i USA og viser et Hongwanjitre som er formklippet til å vokse sammen med inngangspartiet.

Jeg har gått til innkjøp av en del nye planter - og har samlet sammen en god del ideer jeg håper skal utforme min "Japanske hage" etter hvert, men det får jeg heller skrive om i senere innlegg.

Foto: Bill F. Eger

↧

En hage full av liljer....

August 16, 2017, 5:44 am

≫ Next: Drivhusets planter...

≪ Previous: Jeg vil bygge japansk hage...

Denne sommeren gikk det opp for meg at vi, etter hvert, har veldig mange typer liljer rundt om på eiendommen. Hvert år kjøper jeg noen flere sorter, så det blir stadig flere.
Noen ganger dør de ut etter hvert. Andre er borte et år, for så plutselig å "gjenoppstå. Ikke så rart kanskje, for nesten hver gang jeg er borte i svenskehagen må jeg bruke litt tid på å vandre rundt på liljebillejakt. I år virker det som jeg har vært litt flinkere til å ta kverken på flere av dem enn vanlig, for denne sommeren har vært uvanlig liljerik.

Drivhustrappen har hatt mer liljer i blomst enn noen gang tidligere. Stort sett har det vært planter i oransje, burgunder og gule toner som har dominert. De har nemlig vært tiltenkt utplantet i "ildbedet" i løpet av høsten. Der har jeg stort sett planter med blomster (eller løvverk) i disse fargetonene, men iblandet stenk av lilla og dypblått.

De siste par årene har jeg plantet liljer i potter så jeg får krukkeblomstring første sommeren. Da får jeg også katalogisert høyde, blomstringstid og farge før jeg planter dem på sine permanente lokasjoner rundt om i hagen. Det går som oftest fint, men noen ganger glemmer jeg hvilke liljer som står i pottene etter blomstring.
Da har jeg samlet dem og plantet dem i utkanten av hagen. Det er jo stor sjanse for at farger og høyde ikke vil passe inn med øvrig beplanting om jeg planter dem tilfeldig.
På bildet til venstre har en slik samling liljer med ulike farger begynt å blomstre i et av utkantbedene. Hittil har de fått stå i fred, men etter hvert kommer jeg kanskje til å transportere dem over til mer etablerte bed - for nå kan jeg jo se både farge og veksthøyde, blomstringstid og lignende ;-)
De hvite liljene heter L. Orientalis "White Cup". De trives både i sol og halvskygge. Bak de står noen L "Burgundy Splash etterfulgt av L. Asiaticum "Kentucky".
Nedenfor:
De oransje liljene nedenfor har jeg derimot kontroll på, men jeg er ikke så sikker på om jeg egentlig liker dem nok til å plassere dem i det bedet jeg opprinnelig hadde bestemt for dem når jeg bestilte liljer.
De er litt blassere og gir et mer rotete intrykk enn jeg opprinnelig hadde tentk, så de havner kanskje i utkanten av skogen etter hvert?
Navnet har jeg dessverre klart å rote bort.

Bildet til høyre: Lilium Regale "Pink Perfection" i samplanting med rosen " Nina Weibull". Liljene blir rundt 80-100cm høy, Trives i sol til vandrende skygge og har en dyprosa/lys burgunder farge. De har sterk, velduft og trives opp til sone H4/H5 og er en trofast sort som har kommet tilbake hvert eneste år siden 2011.

Nedenfor:

Lilium Asiaticum "Sweet Marjolein" har sart, oransje/ferskenfargete blomster med et hint av rødt mot midten av hvert kronblad. Den har oppadvendt blomstring og skal være herdig til sone H6. Den har kommet tilbake og blomstret hvert eneste år siden den ble plantet i 2013.

Nå på sensommeren har drivhustrappens blomster skiftet farge fra oransje og burgunder toner til lilla, dyprosa og blått.
De liljene som nå blomstrer er tiltenkt en permanent plassering i rosehagen.
Floksen vil ende i "ildbedet". Jeg har desverre ikke navn på denne sorten. Jeg har nemlig prøvd å plante - og få floks til å trives så mange ganger at jeg har gitt opp å katalogisere dem, siden de stort sett aldri dukker opp igjen året etter.
Det vil si, untatt dem som vokser i sand - og grus. Kanskje det er hemmeligheten? Jeg har plantet dem i "for god jord"?
Får du floks til å trives? Hva er i så fall din hemmelighet? :-D

Bildet nedenfor:
Lilium Sumatra (om jeg ikke husker feil)

Bildet til høyre:
Klatreliljen Gloriosa har spesielle blomster og passer fint sammen med mine drueranker siden den bringer farge til ellers grønt løvverk. Jeg har noen ulike sorter Gloriosa Superba, men det er mest denne varianten med gule og lilla tegninger som har blomstret mest i sommer.

Hos meg blir de 1,5 til 2 meter høye og klatrer fint. De er desverre ikke vinterherdige, så mine står i samplantinger av Bougenvillea og druer. De fleste i potter, så jeg kan ta dem inn om vinteren. Noen står plantet direkte i bed. De må jeg grave opp til høsten og vinterforvare om jeg ønsker å se dem igjen til neste sesong.

Ha en fortsatt riktig fin dag!

↧

Drivhusets planter...

August 18, 2017, 5:00 am

≫ Next: Ildbedet

≪ Previous: En hage full av liljer....

Selv om vi ikke får vært så ofte i svenskehagen vår som vi gjerne ønsker, så er det alltid like godt å komme hjem og se at den holder seg overraskende bra ukesvis uten stell.
Det skyldes hovedsakelig at vi benytter oss av et tykt lag avispapir som siden har fått barkdekke i de fleste bed.
Men kanskje enda mer at elven sørger for en fin tåke som fukter plenen og plantene nesten hver eneste natt.
Drivhusene kan derimot være litt mer utfordrende. I sommer har vi stort sett vært i svenskehagen hver 2-3 uke, så siden vi ikke har noe automatisk vanningssystem ennå, så har vi vært litt forsiktige med å ha for mange planter innendørs.

Noen har vi likevel hatt i store potter.
Den rosa Nerium Oleanderbusken har stått i potte nå i 7-8 år. Den blir bare større og finere for hver sesong. I år har den blomstret omtrent uavbrutt hele sommeren igjennom.

Den er en veldig tørketålende plante som ikke ser ut til å ta det så tungt at det kan gå uker mellom hver vanning.

Til høyre:
Andre planter som klarer seg bemerkelsesverdig godt gjennom flere ukers fravær, er citrustrærne våre. De har etter hvert vokst seg ganske store. Sitrontreet bærer rundt 25 sitroner i år og er friskere og grønnere enn noen gang. Mandarintreet har jeg derimot ikke fått en eneste frukt på. Kanskje til neste år?

Sitrus trives egentlig med jevn vanntilførsel sommeren igjennom og trenger mye næring for å unngå å få gult bladverk. Hos oss vannes de kanskje ikke mer enn hver 2dre- 3dje uke, men da gir vi dem en skikkelig rotbløyte! Vi gir dem en liten neve hønsegjødsel 3 ganger i løpet av sommeren. Det ser ut til at dette har vært tilstrekkelig for å få et flott og grønt bladverk i år! Et ekstra bonus med sitrontre er at de bærer blomster, kart og modne frukter samtidig, noe som gjør at du stort sett alltid har frukter tilgjengelig.

Nedenfor:
Klatreliljen Gloriosa har jeg plantet en del av i år. Egentlig har jeg flest av den sterkt rødgule varianten G. Rothchildiana, men det er de gule G. Superba variantene som har kommet med flest blomster. De er ikke så fargesterke som førstnevnte, men det er jo hyggelig å se at de er så voksevillige! Her har en plante benyttet "konglepalmen" Cycas Revoluta som klatrestativ.

Noen som ikke har klart de lange tørkeperiodene så bra i drivhus er kiwi plantene våre. Nå er det andre året på rad hvor de tørker og får seg en kraftig knekk i løpet av sommeren, så jeg vurderer å skjære disse ned og plante dem om i drivhushagen i stedet. Til tross for at de var full av fruktkart på forsommeren, mistet de dem alle, så vi får ikke selvdyrkete kiwifrukter i år heller.

På høsten for to somre siden plantet vi en drueranke: Vitis Vinifera "Sukribe". På sin andre sommer har den begynt å få druer. Jeg skulle egentlig ha fjernet disse, men beholdt en i øyenhøyde. De første årene bør drueplanten få lov til å etablere seg og bruke energi på et kraftig rotsystem, samt å anlegge en fin, klatrende stamme. Neste år kommer jeg til å beholde noen flere drueklaser på planten, men året etter skal den få produsere så mange klaser den vil ;-)
"Sukribe" er en veldig hardfør sort som er herdig til sone H5. Den får mengder med små, grønne og søte druer med god smak på høsten. (September/Oktober) Fin sort å dyrke her i Norden!

Nedenfor:
Noen ganger benytter jeg faktisk drivhuset til å ta meg en hvil innimellom hagearbeidet. Spesielt om det kommer en regnskur eller to.. ;-)

Til høyre:
Vi har et par olivenplanter i drivhuset også. Disse står i potter og tas inn hver vinter.
I år har de kommet med små, grønne oliven. Vi lar dem henge på trærne til de er blitt større og mer modne ;-)

For et par sesonger siden installerte vi en fontene i drivhuset. Det har vi ikke angret på. For det første tilfører det en egen ro å høre hvordan vannet sildrer. Dessuten høyner det luftfuktigheten litt slik at plantene trives bedre.
Merkelig nok har vi overhodet ikke vært plaget av algevekst eller mygglarver i drivhusets fontenedam. Vi har anlagt et par vannliljer i dammen, samt noen potter med vannresende planter. Kanskje det er derfor vi ikke har algevekst? Uansett er det et innslag i drivhuset vi ikke kunne vært foruten.

Nedenfor:
Citrustre i blomstring, med kart og med nesten moden frukt samtidig. Citrus er nesten uunnværlig i et drivhus. Det er med å skape et litt eksotisk preg. Fruktene er dekorative - og ikke minst sørger de små, hvite blomstene for en herlig duft av sydlanske breddegrader!

Ha en fortsatt riktig fin dag.

↧

Ildbedet

August 21, 2017, 5:55 am

≫ Next: Arbeidsdrivhuset har fått nytt gulv!

≪ Previous: Drivhusets planter...

De fleste har vel deler av hagen hvor de føler de ikke helt har fått ting til å bli som de ønsket. Jeg må innrømme at vi har veldig mange slike steder i vår hage...
Heldigvis befinner de seg stort sett i utkanten av hagen, så de er ikke så synlige for besøkende ved første øyekast. MEN vi har et område som både ligger midt i hagen, er veldig synlig, og som jeg ikke helt hva vi skal gjøre noe med- nemlig skråningen som vender mot hovedhuset på hytta vår. Der vokser det enorme bjørketrær, lønn og hegg, men også en god del prydbusker vi har plantet blant disse. Blant annet Deutzia x Magnifica (Storstjernetopp) Viburnum Plicatum, Chaneomeles Lagenaria, Chaneomeles japonica (Japansk ildkvede) Cornus Alba Elegantissima (Hvitbladkornell), rhododendron, spirea Japonica "Sapho" (Japanspirea), Magnolia Soulangeana "Jane", Magnolia "Susan", rhododendron Ponticum "Graziella" og en del annet.
Problemet er at skråningen er stor, bratt og TØRR, så ting tar tid før plantene etablerer seg.
I skråningens nedkant har vi forsøkt å plante stauder, men ennå har vi ikke helt funnet ut hvordan vi egentlig ønsker dette bedet skal se ut. Det er jo både veldig langt - og nesten like dypt, så vi ønsker å avgrense det en del.

I bedets forkant har vi begynt å plante bunndekkende stauder, som hosta, heuchera, lammeøre, saxifraga og mye annet. Som du ser er det ikke så veldig godt skille mellom plen og bed. Det er noe vi må gjøre noe med. Kanskje det blir neste sommers prosjekt?

Vanligvis pleier vi å plante sommerblomstrende planter, som dahlia, blomkarse, lobelia og diverse annet rundt om i bedet. Det har vi ikke gjort i år. De sommerblomstene vi har venyttet oss i år har stort sett blitt stående i store potter, plassert innimellom stauder og busker. Da blir det lettere frakte dem inn til vinteren.

Nedenfor:
Høstasters med rosen "Gebrüder Grimm", en fin klaserose med fylte, rødoransje blomster med gul bakside. Den blomstrer stort sett hele sommeren, blir 80-10cm høy og skal være herdig til sone H6. Foreløpig er den litt slengete i stilken, men regner med at den kommer til å bli kraftigere etter hvert.

Til høyre.
I år kjøpte vi en del ryllik som ble plantet permanent ut i bedet. Blant annet Achillea "Cerise Queen": Den blir 60cm høy, får mengder av lilla/cerisefargete, enkle blomster med hvite støvbærere. De blomstrer fra Juni til August og planten trives best i full sol på en relativt tørr vokseplass. Altså er den ideell for vår bed i skråningen. Den er herdig til sone H6.
I forkant av disse ser du en "Echinacea Purpurea "Magnus (Purpursolhatt) . De pleier å være ettårige hos meg, men for første gang har flere av dem kommet igjen fra fjorårets beplanting! :-)
Solhatt får lilla/ cerisefargete, enkle blomster med oransje støvbærere. Den kan bli 40-80cm høy og blomstrer vanligvis i Juli- September. De trives best i vanlig hagejord med iblandet en del sand.

Bildet nedenfor:
En Sedum Telekium Karfunkelstein (Rødbladet Oktober bergknapp) i samplanting med en Heuchera (Caramel om jeg ikke husker feil)
Bergknappen blir 30-60cm høy og 45-60cm bred. Den har burgunderfarget, kjøttfylt bladverk og klaser med rosa blomster i September-Oktober.

Jeg tror denne rosen heter "Holiday Island Jalitah, en tehybrid med fylte, kremfargete blomster med antydning til aprikos. De er foredlet av Interplant (2006), blir 60cm høy og skal være herdige til sone H4.

Et sted har vi plassert en damefigur i forkant av bedet. Rundte henne har vi plantet ulike typer hosta.
Blant annet H. "Patriot", "Fragrant Dream" og "Sharman". Busken i bakkant av damen er en Acer Palmatum "Orange Dream".
Den får gulaktige blader med oransje ytterkant. Den kan bli opp til 2 meter høy. Foreløpig er den ikke mer enn litt over en meter, men på grunn av en litt hengende vekstform, så må jeg nok snart begynne å "binde den opp" i trefasong- Kanskje forme den i Niwaki stil.

Som du ser av lupinene i bildets bakkant er dette fotografert tidligere i sommer. Vi lar lupiner vokse fritt i dette området av eiendommen, men så fort de har blomstret ferdig fjerner vi de fleste plantene med roten. På den måten får vi , hver sommer færre lupiner- men beholder likevel mange nok til at vi stadig får en naturlig jordforbedring i nettopp skråningen. Den er nemlig veldig næringsfattig. Lupiner er fantastiske planter i en jorforbedringsprosess, så der disse plantene har vokst vil en ha mye større suksess med hageplanter det følgende året. Dette skyldes at lupiner er fantastiske på å tilføre jorden verdifull nitrogen. Problemet med disse plantene er jo nettopp at de trives under karrige forhold og konkurrerer med stedegne vekster som har spesialisert seg på næringsfattig og karrig jord. I naturen kan de derfor risikere å utkonkurrere sartere vekster. I en hage er det derimot motsatt. Der er næringsrik og nitrogenholdig jord det samme som hagens gull siden de fleste hageplanter elsker den typen jord lupiner produserer!

↧

Arbeidsdrivhuset har fått nytt gulv!

August 23, 2017, 3:23 am

≫ Next: På drivhusplattingen...

≪ Previous: Ildbedet

Dere som har fulgt litt med i bloggen min over tid husker kanskje at vi bygget et drivhus jeg skulle benytte utelukkende til dyrking av planter. Vi hadde liggende veldig mye sikkerhetsglass, metall og treverk fra det gamle drivhuset som en gang kollapset av store mengder snø - og siden vi hadde den perfekte plassen å plassere et nytt drivhus ble fristelsen for stor. Huset ble bygget og i fjor sommer fikk vi lagt ned avløpssystem, støpt sementgulv og montert gulvsluk. Vi fikk derimot ikke fliselagt gulvet, men det har jo vært på "to do" listen for årets sesong.

Allerede i fjor sommer kjøpte vi inn flisene til dette prosjektet og prøvela mønsteret vi ønsket å ha der. Drivhuset har alltid ment å skulle fungere som et rent arbeidsrom, så det måtte være lettstelt og praktisk. Vi har derfor lagt opp inntak for vann og strøm, samt sørget for tilstrekkelig med sluk så det skal kunne være enkelt å rengjøre.

Vi kjøpte 3 typer fliser inn til gulvet. På den måten føler jeg rommet får litt mer atmosfære enn om vi skulle ha samme type gulvbelegning på hele flaten. Vi har kjøpt såpass rikelig med flis at vi etter hvert planlegger å bruke dem på benkeplatene vi kommer til å bygge. De kommer til å
PS: Gulvet er overhodet ikke så blankt som en kan få intrykk av på disse bildene. Vi vasket hele rommet fra tak til gulv etter at fuging av flisene var fullført, så alt var fortsatt veldig vått når bildene ble tatt.

Nedenfor:
Allerede forrige sesong plantet vi en vindrueranke. Dette er den eneste planten som kommer til å stå plantet direkte i bed. Alt annet vil måtte stå i krukker og potter så det er lett å bytte jord når en sesong er tilbakelagt.
Denne druesorten heter Vitis Vinifera "Sieger". Den kan bli 4-5 meter høy og får lyst røde, søte druer med tynt skall. Frukten modnes vanligvis i September.
Den er en ganske hardfør variant som skal kunne dyrkes helt opp i sone H4/H5.

Bildet nedenfor:
Som jeg opplyste i et tidligere blogginlegg, har vi planer om å bygge hagedam. Den kommer til å utformes slik at vannet kommer til å gå helt inn til drivhusets fundamenter, slik at en får litt inntrykk av at bygget ligger og flyter i selve dammen, men også det får vi heller ferdigstille i neste sesong.
På bildet ligger fiberduk jeg kommer til å benytte som underlag for en EPDM duk vi har liggende klar. Det meste av dammen er ferdig utgravd, filter, pumpe, skimmer, rørsystem og mye annet er kjøpt inn, så til våren håper jeg vi kan sette i gang med dammen for fullt.

Drivhuset ligger litt beskyttet fra resten av hagen, (Den svarte flekken bak rhododendron busken på bildet nedenfor) så det føltes viktig å få innlagt vann og strøm bort dit. Spesielt vanning ville vært veldig tungvint uten dette, siden det er et godt stykke å gå til nærmeste vannslange andre steder i hagen.

Vi har så vidt begynt å få på plass noen planter på utsiden av drivhuset. Blant annet en variegert Osmanthus: O. Heterophyllus "Goshiki". Den er en busk som på mange måter kan minne om kristtorn (Ilex Aquifolium) men de er faktisk ikke i samme familie. På engelsk kalles den derfor "Variegated False Holly". Goshiki er Japansk og betyr "femfarget". Bladverket er glatt, litt piggete og har et intrikat mønster med opp til fem farger, som varierer mellom krem, oransje, grønn, gul og hvit.
Selve busken er relativt hardfør (Sone H4/H5), blir opp til 1,5 meter høy og er vintergrønn. Den kan plasseres både solrikt og skyggefullt. Og den er tilmed ganske tørketolerant!

Til høyre, bak damestatuen har vi plantet en klatreplante ved navn: Schizophragma Hydrangeoides (Japansk klatrehortensia). Den er veldig lik vanlig klatrehortensia (Hydrangea Anomala), både i vekstform og blomstring, men er ikke i slekt med denne. Den skiller seg fra klatrehortensia, blant annet ved at blomsten bare har ett krnoblad, mens klatrehortensia har 4.
Det er jo en smakssak, men jeg synes vekst og bladverk er litt vakrere på den japanske varianten.

Den kan bli opp til 8-12 meter høy og kan trives i både sol og halvskygge.
Den er herdig til sone H5 hos oss.

Tanken er at den skal vokse opp i- og etter hvert dekke stammen til bjørketreet den er plantet opptil.

Ha en fortsatt riktig fin dag.

↧

På drivhusplattingen...

August 25, 2017, 12:02 am

≫ Next: Rosehagen - del 1.

≪ Previous: Arbeidsdrivhuset har fått nytt gulv!

Sommeren for to år siden snekret jeg sammen en treplatting på siden av drivhuset vårt. Den var passe stor til at vi kan ha et hagemøbelsett der. Det har vi ikke gjort noe med ennå. Men derimot har vi begynt å ta den i bruk på andre måter.

Her plasserer vi sommerblomster, plantestiklinger, sukkulenter, kaktuser og mye annet. Det er jo veldig lett å huske på å gi dem en liten skvett vann hver gang vi henter hageslangen som jo er montert på denne "benken".

Klematis i potte har funnet seg godt til rette på plattingen denne sommeren.
Denne er en "The President" om jeg ikke husker feil.
Den kan bli opp til 3 meter høy, blomstrer i Mai-Juni og August-September. Den trives best i sol og skal være hardfør til sone H4-H5.

Nedenfor:
Nær plattingen har vi plantet en klematis i samme fargeskala. Desverre husker jeg ikke navnet på denne. I mange år hadde vi nemlig problemer med at klematis tilsynelatende døde i vår hage. Vi betraktet dem derfor som "sommerblomster". De siste par årene har det, derimot vist seg at mange av disse klatreplantene slettes ikke var døde likevel. Plutselig har de skutt i været rundt om i hagen og danner noen utrolige blomstershow sommeren igjennom. Så selv om de er vakre vet vi ikke hva de fleste heter- eller hvordan de skal beskjæres.
Dette eksemplaret ønsker tydeligvis å hilse på Presidenten rundt hjørnet.

Bildet til høyre:
Japansk lønn er jeg veldig glad i. Desverre opplever jeg veldig ofte at rådyrene er glad i dem av en litt annen årsak enn meg....

Hver vinter og vår har jeg opplevd at mine små lønnetrær har blitt snauspist. Så de forblir alltid noen små og pistrete busker.
Derfor kjøpte jeg noen eksemplarer jeg plantet i potte. De skal få vokse seg store og fine før jeg planter dem permanent ut i hagen. Om vinteren skal pottene oppbevares kaldt, men frostfritt.

Bildet nedenfor:
De pottede acer plantene er begge av sorten A. Palmatum Atropurpureum, eller Japansk vifteblodlønn som de kalles på norsk.
De kan bli opp til 3-4 meter høy, men er saktevoksende, så det vil nok gå mange år før den tid...
Disse plantene trives best i fuktig nøytralt til sur jord. De skal være herdige til sone H3/ H4.
Bak disse- til venstre har vi en pottet Campsis Radicans, eller Trumpet vine på engelsk. Den er en hurtigvoksende klatreplante med vakkert, grønt bladverk og en overdådig blomstring av klaser med oransje, trompetlignende blomster. Den blomstrer stort sett gjennom hele sensommer og høst. Planten har stått i potte i mange år nå, men planen har alltid vært å plante den ut i hagen. Jeg må bare finne et sted hvor den står litt beskyttet, samtidig som den får nok sol og kan holdes i sjakk, for dette er en ivrig klatrer! Den kan bli opp til 12 meter høy. Den trives i de fleste typer jord, så lenge den er fuktig, men drenert. Hos meg blomstrer den desverre sjelden. Det skyldes nok at den egentlig ikke trives i potte.

Til høyre:

Et "Nordens oliven" Pyrus Salicifolia Pendula" har blitt plassert i krukke på benken siden jeg fortsatt ikke er sikker på hvor det skal plantes permanent.
Foran plattingen har vi et fullvoksent tre og vi syntes det passet å ha et mindre plassert i nærheten av dette for å skape gjentagelse i hagen.

Som nevnt ovenfor kalles Pyrus Salicifolia Pendula ofte for "Nordens Oliven" til tross for at det faktisk tilhører pæreslekten. Det offisielle norske navnet er derfor Vierpære.
Det er et vakkert tre med sølvfarget bladverk veldig lik oliventreets blader. Det kan bli 5-15 meter høyt, og blomstrer med enkle, hvite blomster i Mai. Til høsten får det små, olivenlike pærer som nok har mer pryd- enn nytteverdi.
Treet har bra herdighet (H4/H5) og mine erfaringer er at de stort sett tåler det meste, er enkle og omtrent vedlikeholdsfrie, så med andre ord kan jeg absolutt anbefale dem i de fleste hager!
Spesielt om du, som jeg liker planter med middelhavspreg!

Det pottede eksemplaret skal få leve i krukken noen sesonger til mens jeg kommer til å beskjære det til ønsket form. På vinteren plasserer jeg det i drivhuset hvor det går i dvale. Det store eksemplaret har stått plantet i hagen i flere år nå.

Bildet til høyre:
Ved siden av drivhusplattingen har vi plantet enda et lite tre som jeg føler gir meg litt middelhavsassosiasjoner.
Aralia Spinosa, eller "Fandens Spaserstokk" som vi kaller det i Norge.
Vekstformen og det store bladverket gir meg en følelse av palmer eller tropisk plantevekst. Stammen er dekket av skarpe pigger, så det kan være litt ubehagelig å få nærkontakt med det, men samtidig tilfører disse store tornene treet et noe eksotisk preg sammen med bladveksten.
Blomstringen finner vanligvis sted mellom Juli og September og består da av skyer med hvite blomster.
Om høsten får treet vakre, oransje, gule og røde farger, så prydverdien er kanskje aller størst på høsten.
Det trives i full sol til halvskygge, er en robust plante som skal trives helt opp til sone H6.
Som en kuriositet kan nevnes at bladskuddene som dukker opp på vårparten faktisk er spiselige. De er gode å bruke i salater og som urter.

Om du skulle velge å plante dette treet i din hage, bør du være klar over at det kan produsere nye planter ved rotskudd, så det er best å plassere det slik at du enten begrenser det , eller passer på å fjerne uønskete rotskudd om de skulle dukke opp.
Jeg har to slike planter/trær på eiendommen, men har, etter litt over et år, ennå ikke fått et eneste rotskudd, så jeg vet ikke hvor problematisk dette vil være.

Ha en riktig fin helg!

↧

Rosehagen - del 1.

August 28, 2017, 12:38 pm

≫ Next: ROSEHAGEN - DEL 2.

≪ Previous: På drivhusplattingen...

Når jeg tenker på hyttehagen vår i Sverige er det faktisk ikke roser som først dukker opp i tankene mine. Likevel har jeg, etter hvert, begynt å legge merke til at vi har anskaffet en god del av dem. Faktisk over 100 ulike sorter. De blomstrer lykkelige for oss store deler av sommeren stort sett over alle deler av hagen. Så det er kanskje på høy tid at jeg viser frem noen av dem som har fanget oppmerksomheten min denne sommeren...

Til høyre:
Denne rosen heter Perennial Blush, men selges også under synonymet "Mehrbarbie". Den vokser på hver side av en portal i hagen. Den er en klatrerose som får mengder av fylte, små pastellfargete blomster sommeren gjennom.
Den strekker seg opp til rundt 3 meter i høyden, dufter mildt og er dessuten motstandsdyktig mot rust og meldugg.
Sorten ble utviklet av Bernhard Mehring og vant "Gold standard" som årets beste nykommer i 2006. Den sies å være herdig til sone H4 og ser ut til å trives godt i vår hage (Sone H3/H4)

I begynnelsen kjøpte jeg stort sett bare roser i cerise og rosa nyanser, men de siste sesongene har jeg fått stadig sterkere interresse for oransje, laksefargete - og ikke minst lilla og burgunder varianter.
Nedenfor er det en lakserosa variant. Jeg tror dette er en "Mme Alfred Carriere" men kan ikke garantere at det faktisk er den jeg har tatt bilde av.
I så fall er dette en historisk klatrerose/Albarose. Den kan bli opp til 3-4 meter høy, men har ikke gjort det ennå hos oss. Den dufter godt og er i kategorien historiske klatreroser.

Til høyre:
Denne står i en annen del av hagen- nemlig ved innkjørselen hvor jeg stort sett har røde og hvite rosevarianter.
Denne heter Rosa Moyesii "Kristine", men i Norge kalles den ofte for "Harstadrosen" fordi den varianten som er i salg i norske butikker visstnok kommer fra en 100 år gammel morplante i Harstad.
Rosen er engangsblomstrende. Den kommer altså ikke tilbake med nye blomster etter at den er ferdig avblomstret om sommeren. Derimot får den lange, oransje nyper med stor prydverdi sensommer/høst.
Rosen er en duftløs Mandarinrose. Den kan bli opp til 2-3 meter høy og har meget god herdighet (H7).

Til venstre:
Denne rosen er egentlig mye dypere purpurrød/burgunder- farget i virkeligheten enn på bildet. Den heter "Erinnering an Brod". Den er en engangsblomstrende, historisk rose med lett duft. Den kategoriseres som en slyngrose, kan bli over 3 meter høy og brukes ofte til å klatre opp espaliere, pergolaer, stakitt og tripoder.
Den ble utviklset av Geschwind i 1886. Skal være herdig til sone H4.

Nedenfor:
Denne rosen er jeg faktisk ikke sikker på hva heter. Jeg pleier å feste navneskiltet dene ved roten, så om jeg graver litt kan jeg nok finne ut hva den heter. Men det får jeg gjøre en annen gang.

Til høyre:
Rosen "Munstead Wood" går også under synonymet: "Ausbernard", har dyprøde/burgunder blomster, hver med 20-40 kronblader. Planten tilhører betegnelsen Engelske roser og blir vanligvis ikke høyere enn 90cm. De har en kraftig duft og remonterer gjennom sommeren. Meget vakker rose utviklet av David Austin (2007). Den skal være herdig til H4. På grunn av sin høyde og moderate vekst er den en godt egnet til små hager. Jeg har mine eksemplarer i mitt såkalte "ildbed" hvor planter stort sett går i oransje, burgunder og lilla toner.

Bildet nedenfor:
I likhet med Munstead Wood, er også den engelse klatrerosen "Constance Spry"
utviklet av foredleren "David Austin". Den går også under synonymet "Ausfirst". I motsetning til de fleste andre "Austin rosene", som stort sett er gjenblomstrende har denne sin festforestilling bare en gang i løpet av sommeren, men da kommer den med et rikt flor i sart rosa blomster som dufter sterkt av røkelsen "myrra".
Rosen klatrer opp til 2,5 meter høy, så for å temme dem så de slynger seg pent langs stakittgjerdene våre, så tvinger vi dem i horisontal stilling og/eller beskjærer dem så fort blomstringen er fullført.

For å ikke trette deg ut med for mange bilder i dag velger jeg å heller fortsette temaet Roser i senere innlegg.

Ha en fortsatt riktig fin dag!

↧

ROSEHAGEN - DEL 2.

August 30, 2017, 11:24 am

≫ Next: En liten tur i Woodland hagen

≪ Previous: Rosehagen - del 1.

Her kommer et nytt innlegg om de rosene som har blomstret i hagen denne sommeren.

Til høyre:
Dette er faktisk en av mine favorittroser i hagen. Den heter Grootendorst, eller Nellikrose på norsk. Til tross for at den er duftløs, så har den en nesten kontinuerlig og rik blomstring fra midtsommer til senhøst! Jeg har den i flere varianter- både den cerisefargete, lys rosa og en som faktisk inneholder blomster som både er lysrosa og cerise.

Den kan bli opp til 170-180cm høy og 150cm bred, altså en ganske storvokst buskrose. Den er dessuten en veldig herdig sort som kan dyrkes i stort sett hele Norge (Herdig til sone H7/H8). Den ble utviklet av nederlandske de Goey (1923). Vi har den både som buskrose, og som lavtvoksende klatrer langs hagegjerder.
Den kan absolutt anbefales!

Nedenfor:
Denne er også en favoritt i vår hage. En velkjent sort i nordiske hager og det er ikke uten grunn. "Helenae Lykkefund" er en herdig og takknemlig rose som blomstrer overdådig med store klaser av små, fylte hvit/kremgule blomster i Juni-Juli. Om du mener at roser skal dufte, så er denne noe du kanskje bør vurdere i din hage.
Den kan bli opp til 4 meter høy og vokser relativt hurtig. Eksemplaret nedenfor ble klippet helt ned til roten i fjor sommer. Før dette vokste den ved det eldste drivhuset vårt. Grunnen til at vi flyttet den er at den var blitt så stor at den faktisk hadde vokst seg over hele drivhustaket. Til tross for den harde beskjæringen har den ikke bare vokst godt i sommer, men blomstret rikt også!
Den eneste bakdelen jeg kan tenke meg med denne rosen er at den er engangsblomstrende. Det kan derfor være lurt å samplante den med klematis som overtar blomstringen når denne takker for seg i slutten av Juli.

Til venstre:
Klatrerosen "Camelot"er en annen sort jeg setter stor pris på i hagen. Den får lyst rosa, fylte blomster med mengder av cerisefargete "fregner" som remonterer hele sommeren igjennom. Den er ikke av de største klatrerosene med en maks høyde på 2,5- 3,0 meter, men har sterke og solide stilker som gjør den enkel å binde opp og lede langs et gjerde eller opp en rosebue og lignende. Det gjør den ganske ideell i mindre hager.
Duften er lett, så den fungerer fint - også for duftallergikere.
Den ble utviklet av Tantau (2011) så den er fortsatt ganske ny og forholdsvis ukjent i norske hager, men det håper jeg snart vil endre seg, for den er relativt herdig (H5) og tar seg fint opp i løpet av en sommer. Den har holdt seg fin og sykdomsfri så langt i vår hage.

Nedenfor:
Her er et skikkelig mysterium i hagen for tiden. I fjor kjøpte jeg en god del roser og av en eller annen grunn har jeg ikke notert meg denne. Det til tross for at jeg har plantet den riktig mange steder rundt om i hagen. Heldigvis, for den er en skikkelig duftbombe! Den blomstrer stort sett hele sommeren fra Juni til August, har fylte, hvite blomster og er tydeligvis en klatrerose. Det har jeg ikke vært klar over når jeg plantet dem... Men de klippes jevnlig og har fått midlertidige støtter rundt om i hagen, men neste sommer kommer jeg nok til å lage noen rosesøyler for dem.
... men hva i all verden kan dette være for en rose?

Nedenfor:
Denne rosen tror jeg derimot jeg vet hva er.
Bourbonrosen kalles "Zigeunerknabe" - eller "Gipsy Boy", har fylte, burgunderrøde blomster og blir ike høyere enn 120- 150cm, så den er en fin og overkommelig buskrose i de fleste hager. Den er sommerblomstrende, men får dessuten fine, runde nyper på sensommer/høst.
Duften er lett, men god. Foredleren er Lambert (1909).

Til høyre:
En annen, hvit klatrerose: "Polstjärnan" som også kalles "Polarstern" i mange andre land. Den får mengder av enkle, hvite blomster i Juni- Juli, men er engansblomstrende, så det kan være lurt å samplante den med en sensommerblomstrende klematis.
Postjärnan har lite duft, men er en herdig plante som stort sett kan dyrkes over hele Norge. (Sone H7) Den blir opp til 3 meter høy og vokser både i sol og halvskygge, så den kan være et fint alternativ om du ønsker en blomstrende vekst som klatrer opp et tre eller en busk.

Jeg håper dere orker et roseinnlegg eller flere i løpet av sensommeren.

Ha en fortsatt riktig fin dag!

↧

En liten tur i Woodland hagen

September 5, 2017, 4:40 am

≫ Next: Ny terrasse i Spanskehagen

≪ Previous: ROSEHAGEN - DEL 2.

Mens det fortsatt blomstrer rundt om i hagen forøvrig, er det stort sett de grønne paljetter som preger Woodland hagen vår. Det og veldig mye ugress, siden jeg nok ikke har prioritert luking der inne så godt som jeg burde i år....
Likevel er det mye jeg finner glede i når jeg ser litt nøyere etter på skogsbunnen.

Der har jeg, etter hvert plantet ganske mange forskjellige sorter hosta rundt om. Faktisk over 30 typer sist gang jeg telte- men jeg skulle gjerne hatt veldig mange flere...!
På bildet til høyre er det Hosta "Mama Mia"
Den har grønne blad med uregelmessige, kremfargete kanter.
Den blomstrer med klokker av lyst lavendelfargete blomster i Juli- August.
Planten blir rundt 35-40cm høy.
Det er en hardfør sort som kan dyrkes helt opp til sone H8.
Som de fleste andre hosta, så foretrekker enne fuktighetsbevarende, næringsrik og veldrenert jord, men den ser ut til å klare seg godt i vår hage, selv om den vel må sies å være veldig tørr og ikke så næringsrik med sin sandjord...
Hos meg står de fleste hosta plantene i full skygge rundt om i skogen, noe som gjør at de vokser senere enn de ville gjort mange andre steder rundt om på eiendommen.

Oppe til venstre i bildet er det en annen Hosta som dominerer. Denne heter H. Sieboldiana "Elegans". Den er en ganske stor plante med store, røkblå blader med nerver som gjør at bladverket får et tydelig relieffmønster.
Kan bli opp til 80cm høy og nesten dobbelt så bred. I Juni får den hvite, klokkelignende blomster.
Snegler er som regeli veldig glad i hosta, men denne sorten får stort sett få stå i fred for snegleangrep i de fleste hager.
Den trives både i sol, halvskygge og full skygge, men vokser saktere jo mindre lys den får tildelt.

Nedenfor: Tellima Grandiflora er en bunndekkende staude som minner veldig om heuchera i bladveksten, men mens sistnevnte kommer i en mengde ulike farger og former på bladverket, så er denn mer ensfarget grønn.

Nedenfor:
Under høstsalget pleier vi å kjøpe litt busker og trær tiltenkt Woodland delen av hagen. Den er jo veldig stor, men trenger litt variasjon i "mellomlaget". Naturlig sett består skogen vår stort sett av "gulv" og "tak". Markdekkere og stauder utgjør stort sett "gulvlaget". De høye trærne som vokser vilt danner "taket". Derimot finnes der stort sett lite planter naturlig der inne som danner hagens "vegger". Sakte, men sikkert prøver vi derfor å lage avdelte "rom" med vegger av busker og små trær.

På bildet nedenfor har vi begynt å danne en slik vegg av, blant annet, hvitkornell.
De to sortene på dette bildet er: Cornus Alba "Ivory Halo" og Cornus Sibirica "Alba Variegata".
Vi setter stor pris på denne typen planter fordi de har grønnhvite, variegerte blader som lyser opp i en litt skyggefull skog.
Begge buskene kan bli opp til 3 meter høye. Den mest hardføre av dem (Ivory Halo) kan leve i soner opp til H6.
Foran disse vokser en Rhododendron Germania. Den er en vintergrønn plante som kommer med mengder av Cerisefargete blomster i Juni hos oss. Selve busken pleier ikke bli høyere enn 1-1,5 meter, så den vil aldri kunne overskygge de to ovenfornevnte.
Den er herdig til sone H4.

Vi håper at vi, etter hvert, kan få etablert noen skogsveier inne i woodland hagen, men som med så mye annet på hytten, er det jo et spørsmål om tid til å gjøre akkurat det, så foreløpig lar vi oss ikke stresser, men lar skogen stort sett være som den er.
I forkant, til høyre på bildet vokser en Rhododendron Catawbiense Grandiflorum.
Den er kanskje en av de mest vanlige sortene i bruk i Norge- og den jeg har flest av i svenskehagen. Det skyldes jo både at jeg synes den er fin under blomstring (klaser med lilla blomster i Juni), har fint og friskt bladverk og er en herdig og kravløs plante. Den blir vanligvis opp til 3 meter høy i Norge, men hos meg må den gjerne bli mye større! Jeg har nemlig lyst å beskjære store rhododrendon så de blir små trær med en definert stamme.

I grunnen er rhododendron og hosta de virkelige gjengangerne i skogen vår. Jeg har vel rundt 20 sorter rhododendron der inne. Dessverre er det fortsatt litt for skyggefullt til at jeg får et særlig spektakulært blomsterflor der på vårparten, men jeg planlegger å felle flere trær denne høsten, så kanskje til våren...?

Bildet nedenfor:
Ulike typer hosta, blandet med astrania og helleborus orientalis, samt en rhododendron i bakgrunnen. Den blå "kabelen" på bakken er bare vanneslangen. For det har stort sett vært en veldig varm og tørr sommer i hagen vår i år, så vi så oss nødt til å vanne selv skogen med jevne mellomrom.

Til vensre:
Bronseblad: Rodgersia Podophylla plantet jeg enkelte steder rundt om i skogen for noen år siden. Sakte men sikker har de begynt å etablere seg rundt omkring. Planten kan bli opp til 1 meter høy og får store blader som kan minne om kastanjetrær.
Om du planter den litt mer solrikt vil den få nydelige høstfarger på denne tiden av året.

Bildet nedenfor:
I fjor introduserte jeg Lammeøre: Stachys Byzantine "Silver Carpet" i skogen siden jeg ønsker flere planter med sølvfarget bladverk der. En annen fordel er at denne planten ikke er særlig attraktiv mat hos rådyr som ellers forsyner seg grovt i skogen vår.
Lammeøre har avlange, sølvfargete og pelskledde blader. Den blir 30cm høy og sprer seg med utløpere. En fordel er at denne planten er tørketålende og skyggetolerant, noe som jo er perfekt i vår tørre skog. Den er herdig til sone H7.
Til høyre for denne vokser en annen skogsbunnplante jeg setter stor pris på: En Hasselurt: Asarum Europaeum.
Planten sprer seg stort sett via frøformering, men siden frøene er såpass tunge faller de ned helt inntil morplanten, så disse plantene sprer seg sakte. De har vakkert, blankt, vintergrønt bladverk. Planten trives best i halvskygge/skygge og er herdig til sone H7.

Samme bilde:
Til høyre for hasselurten vokser noen Blåveis: Hepatica Nobilis
Disse vokser vilt over store deler av eiendommen vår, men jeg setter aller mest pris på dem som er i Woodland hagen. De er vintergrønne, har et grønt og friskt bladverk og danner fine og tette tuer. I April får de store mengder enkle blå blomster i store klaser. Planten blir 15cm høy og trives best i halvskygge. De foretrekker mollrik- humusrik jord med iblandet skjellsand eller lignende. Disse plantene foretrekker nøytral til alkalin (kalk)holdig jord og er altså IKKE surjordsplanter, selv om de vokser på skogsbunn!
De er herdige til sone H5.

Bildet til høyre:
Rundt om i utkanten av skogen har en og annen rose etter hvert forvillet seg. De bringer et kjærkomment fargeinnslag til en skog som ellers kan virke temmelig grønn på denne årstiden ;-)

Ha en fortsatt fin dag!

↧

Ny terrasse i Spanskehagen

October 10, 2017, 10:01 am

≪ Previous: En liten tur i Woodland hagen

Det har vært litt stille fra meg her inne på bloggen i det siste. Jeg tenkte derfor det var på tide med et lite livstegn. De siste ukene har vi nemlig oppholdt oss i spanskehagen. I år har vi bygget ut terrasse og hage en del, så når firmaet vi engasjerte ble ferdige med trinn 1 - terrassen, måtte vi jo ned for å inspisere ;-)

Først og fremst. Vi er skikkelig fornøyd med jobben de har utført. Vi har blitt holdt oppdatert fortløpende gjennom videoer og bilder, så vi følte vi hadde god kontroll på hvordan arbeidet skred frem, selv om vi jo oppholdt oss en helt annen del av Europa. Likevel overgikk faktisk resultatet forventningene :-)

Mer presist bygget vi ut terrasse foran selve huset. Under terrassen har vi fått garasje og lagerområde. Vi har benyttet samme fliser som på resten av eiendommen. Rekkverket er av glass så vi kan nyte utsikten fra stuen og kjøkkenet. Fronten på huset er nemlig av glass, så først nå føler vi at huset kommer til sin rett slik det var ment helt fra begynnelsen.

Terrassen virker kanskje litt naken ennå, men etter hvert kommer vi nok til å innrede den litt mer praktisk.

I stedet for en stor parasoll kjøpte vi et fullvoksent "Druetre" - altså en oppstammet drueranke, formet som parasoll slik at den gir naturlig skygge. "Treet" er plantet i en stor krukke på hjul så den er mulig å flytte enkelt ettersom hvor vi ønsker skygge.

Treet kom med mengder av drueklaser. De var både store, saftige og ekstremt søte!

Hagen forøvrig var overraskende grønn og frodig - også denne gangen. Nå satser vi jo stort sett på tørketålende planter, men det er alltid hyggelig å komme ned og finne planter i blomst. Små krukker fyller vi dessuten med sommerblomster som skaper litt "instant hygge", for det er ikke mye som skal til for at hagen føles frodig og fargeglad der nede.

Til venstre. En del av hagen sett fra gjesterommet.

Bougenvillea har vi flere steder rundt om på eiendommen, for det er vel ikke som virker så frodig og fargeglad omtrent året rundt som akkurat den? De eneste problemene er at den har et enormt vekstpotensiale, så det skal ikke mange månedene til før den strekker seg mange meter lenger enn opprinnelig tiltenkt- og stort sett i alle retninger, som her, oppå taket til vaskerommet. Et annet problem er at den faktisk søpler ganske mye... Vi har derfor begynt å begrense denne typen planter til nedsiden av huset, langt unna svømmebasseng og terrasse.

Nedenfor:
Podranea Ricasoliana er en annen fargeglad klatrer som stort sett alltid er i blomst. Den tåler både tørke og ekstrem varme. Skikkelig synd at den ikke takler vintrene i Norge. Ellers skulle jeg gjerne hatt den i hagen der også ;-)

Jeg har en god del bilder fra hagen i Spania denne gangen, så om der ikke er store protester på noe annet, viser jeg gjerne flere av dem i et senere innlegg.

Ha en fortsatt fin kveld!

↧