Sommeren for to år siden snekret jeg sammen en treplatting på siden av drivhuset vårt. Den var passe stor til at vi kan ha et hagemøbelsett der. Det har vi ikke gjort noe med ennå. Men derimot har vi begynt å ta den i bruk på andre måter.
Her plasserer vi sommerblomster, plantestiklinger, sukkulenter, kaktuser og mye annet. Det er jo veldig lett å huske på å gi dem en liten skvett vann hver gang vi henter hageslangen som jo er montert på denne "benken".
Denne er en "The President" om jeg ikke husker feil.
Den kan bli opp til 3 meter høy, blomstrer i Mai-Juni og August-September. Den trives best i sol og skal være hardfør til sone H4-H5.
Nedenfor:
Nær plattingen har vi plantet en klematis i samme fargeskala. Desverre husker jeg ikke navnet på denne. I mange år hadde vi nemlig problemer med at klematis tilsynelatende døde i vår hage. Vi betraktet dem derfor som "sommerblomster". De siste par årene har det, derimot vist seg at mange av disse klatreplantene slettes ikke var døde likevel. Plutselig har de skutt i været rundt om i hagen og danner noen utrolige blomstershow sommeren igjennom. Så selv om de er vakre vet vi ikke hva de fleste heter- eller hvordan de skal beskjæres.
Dette eksemplaret ønsker tydeligvis å hilse på Presidenten rundt hjørnet.
Bildet til høyre:
Japansk lønn er jeg veldig glad i. Desverre opplever jeg veldig ofte at rådyrene er glad i dem av en litt annen årsak enn meg....
Hver vinter og vår har jeg opplevd at mine små lønnetrær har blitt snauspist. Så de forblir alltid noen små og pistrete busker.
Derfor kjøpte jeg noen eksemplarer jeg plantet i potte. De skal få vokse seg store og fine før jeg planter dem permanent ut i hagen. Om vinteren skal pottene oppbevares kaldt, men frostfritt.
Bildet nedenfor:
De pottede acer plantene er begge av sorten A. Palmatum Atropurpureum, eller Japansk vifteblodlønn som de kalles på norsk.
De kan bli opp til 3-4 meter høy, men er saktevoksende, så det vil nok gå mange år før den tid...
Disse plantene trives best i fuktig nøytralt til sur jord. De skal være herdige til sone H3/ H4.
Bak disse- til venstre har vi en pottet Campsis Radicans, eller Trumpet vine på engelsk. Den er en hurtigvoksende klatreplante med vakkert, grønt bladverk og en overdådig blomstring av klaser med oransje, trompetlignende blomster. Den blomstrer stort sett gjennom hele sensommer og høst. Planten har stått i potte i mange år nå, men planen har alltid vært å plante den ut i hagen. Jeg må bare finne et sted hvor den står litt beskyttet, samtidig som den får nok sol og kan holdes i sjakk, for dette er en ivrig klatrer! Den kan bli opp til 12 meter høy. Den trives i de fleste typer jord, så lenge den er fuktig, men drenert. Hos meg blomstrer den desverre sjelden. Det skyldes nok at den egentlig ikke trives i potte.
Til høyre:
Et "Nordens oliven" Pyrus Salicifolia Pendula" har blitt plassert i krukke på benken siden jeg fortsatt ikke er sikker på hvor det skal plantes permanent.
Foran plattingen har vi et fullvoksent tre og vi syntes det passet å ha et mindre plassert i nærheten av dette for å skape gjentagelse i hagen.
Som nevnt ovenfor kalles Pyrus Salicifolia Pendula ofte for "Nordens Oliven" til tross for at det faktisk tilhører pæreslekten. Det offisielle norske navnet er derfor Vierpære.
Det er et vakkert tre med sølvfarget bladverk veldig lik oliventreets blader. Det kan bli 5-15 meter høyt, og blomstrer med enkle, hvite blomster i Mai. Til høsten får det små, olivenlike pærer som nok har mer pryd- enn nytteverdi.
Treet har bra herdighet (H4/H5) og mine erfaringer er at de stort sett tåler det meste, er enkle og omtrent vedlikeholdsfrie, så med andre ord kan jeg absolutt anbefale dem i de fleste hager!
Spesielt om du, som jeg liker planter med middelhavspreg!
Det pottede eksemplaret skal få leve i krukken noen sesonger til mens jeg kommer til å beskjære det til ønsket form. På vinteren plasserer jeg det i drivhuset hvor det går i dvale. Det store eksemplaret har stått plantet i hagen i flere år nå.
Bildet til høyre:
Ved siden av drivhusplattingen har vi plantet enda et lite tre som jeg føler gir meg litt middelhavsassosiasjoner.
Aralia Spinosa, eller "Fandens Spaserstokk" som vi kaller det i Norge.
Vekstformen og det store bladverket gir meg en følelse av palmer eller tropisk plantevekst. Stammen er dekket av skarpe pigger, så det kan være litt ubehagelig å få nærkontakt med det, men samtidig tilfører disse store tornene treet et noe eksotisk preg sammen med bladveksten.
Blomstringen finner vanligvis sted mellom Juli og September og består da av skyer med hvite blomster.
Om høsten får treet vakre, oransje, gule og røde farger, så prydverdien er kanskje aller størst på høsten.
Det trives i full sol til halvskygge, er en robust plante som skal trives helt opp til sone H6.
Som en kuriositet kan nevnes at bladskuddene som dukker opp på vårparten faktisk er spiselige. De er gode å bruke i salater og som urter.
Om du skulle velge å plante dette treet i din hage, bør du være klar over at det kan produsere nye planter ved rotskudd, så det er best å plassere det slik at du enten begrenser det , eller passer på å fjerne uønskete rotskudd om de skulle dukke opp.
Jeg har to slike planter/trær på eiendommen, men har, etter litt over et år, ennå ikke fått et eneste rotskudd, så jeg vet ikke hvor problematisk dette vil være.
Ha en riktig fin helg!