La meg si det først som sist. Jeg synes gule blomster fortjener like stor oppmerksomhet i hagen som de fleste andre farger. Alle har de en plass i det store spekteret som er med å danne en regnbue.
Jeg er derfor ganske sikker på at jeg kjøpte dagens skjønnhet som en rosa barrotsplante. Skiltet ble fjernet før blomstring så jeg aner ikke hvilken sort hun egentlig skulle være - og for å være helt ærlig så bryr jeg meg ikke så veldig... - og det gjør tydeligvis ikke hun heller. Hun vil da slettes ikke være rosa? Det er da mye kulere å kle seg i gult!
Så da får hun jo selvfølgelig lov til å gjøre akkurat det. I tillegg har hun en forførende herlig duft av citrus over seg.
For å være ærlig synes jeg gult kler henne, så da får hun stå der da. Omgitt av brødre og søstre i helt andre fargetoner. Hun er og blir annerledes- og er stolt av det!
:-)
Foran, på drivhustrappen står noen kremgule slektninger og kaster misunnelige blikk bak mot rosehagen. Tenk om de også kunne få lov å en gang bo der....?
Ha en fortsatt riktig fin dag