Jeg har ikke skrevet så mye om det, men i det siste har jeg mottatt en del planteleveranser. Det har vært en lettelse at jeg for en gangs skyld kan plante dem ut i hagen med det samme, for bjørken har forlengst fått "museører" og vinteren ser ut til å være helt over for i år.
De siste gangene jeg har besøkt feriehagen har fokus vært på å plante, samt å luke bed for ugress, fylle på med jord og bark, samt å beskjære. Med andre ord har det ikke vært så mye tid til å forevige vårens blomstring. Noen bilder har det jo likevel blitt, så her kommer noen.
Øverst til venstre er det fullt liv langs elvebredden. Der plantet jeg jo en mengde iris, ruteliljer, påske- og pinselljer, prydgress og en mengde annet i høst. Den hvite er en av mange Fritillaria Meleagris "Alba" som var kommet i blomst.
Nedenfor: en Prunys Nipponica "Ruby", eller japansk kirsebærbusk som ikke blir høyere enn 1,5 meter, men er dekket av sart, rosa blomster i April- Mai. Den passer fint inn langs elvebredden hvor jeg har satset på flere ulike typer prydkirsebær.
Nedenfor: En annen prunus i blomst ved elvebredden; en Prunus Nipponica "Brilliant" som får hvite blomster. Den kan bli opp til 3 meter høy og er herdig til sone H5.
Prydgress er også på full fart opp. Dette viser litt invasive tendenser, så til tross for at det ble plantet i en bøtte uten bunn har det faktisk klart å får røttene ut. Jeg gir meg ikke og har dekket med tykk plast rundt hele tuen og fylt et godt lag bark oppå dette. En keramikkhøne ser etter mat blant alt det fristende gresset ;-)
Jeg har selvfølgelig også den rutete varianten av Fritillaria Meleagris, men kun den hvite varianten vokser langs elven. Inne i skogen har jeg derimot begge sorter. Egentlig er jo de rosa mer fascinerende med sitt rutete mønster? Men hvitt er en farge det er veldig lett å kombinere med alt annet- og siden jeg har stort sett iris i ulike farger langs elvebredden, så prøver jeg å tone ned de øvrige plantene der.
Primula Veris vokser vilt over stort sett hele eiendommen vår. Jeg har derfor begynt å flytte stadig flere av dem inn i skogen, for de ser ut til å trives godt i halvskygge der inne.
Det gjør også hvitveis, eller Anemone Nemorosa som den heter på latin. I skogen gir jeg dem lov å vokse og formere seg, men er mer restriktiv med dem på andre deler av eiendommen. Når denne planten trives sprer den seg nemlig veldig fort med rotutløpere, og eiendommen vår ser ut til å være akkurat hva den ønsker seg..
Det gjør også Lungeurt: Pulmonaria Angustifolia. Den har etter hvert dannet fine tuer som jeg møysommelig deler opp og planter rundt om i skogen. Før den tøffe vårvinteren vi opplevde i fjor, hvor dagene var milde og fine men nettene bitende kalde, så hadde vi mange typer fine og spennende lungeurtsorter som vokste og trivdes i skogen. Desverre taklet de fleste av dem ikke de ekstreme temperaturskiftingene og døde derfor ut. Det gjorde ikke Pulmonaria Angustifolia. Den kom igjen som om ingen ting hadde hendt. Den er jo en vakker plante i blomst, men jeg savner likevel mine hvite og pastellfargete varianter, med og uten sølvarget mønster på bladverket, så jeg kommer nok til å prøve meg på disse igjen.
P. Angustifolia trives i halvskygge til full skygge. Den blir 15-30 cm høy og danner fine tuer etter hvert. Blomstringen forekommer i April- Mai og denne lungeurtsorten er dessuten herdig over hele landet.
Sanguinaria Canadensis "Multiplex", eller Canadisk blodrot har jeg hatt i skogen siden 2011. Den blomstrer trofast hvert år, men sprer seg ikke akkurat med rakettfart. Forrige helg var det bare en plante som var kommet i blomst, men jeg så flere andre spirer på vei opp, så litt etter litt får jeg større tuer av dem. For sikkerhets skyld har jeg plantet 7 ekstra planter i år, så neste år bør det se litt tettere og frodigere ut..?
Nedenfor:
Narcisser langs elvebredden går stort sett i kremhvite, kremgule og hvite varianter som N. Obdam, Thalia, Salome, Cheerfulness, Bridal Crown og som her; Mount Hood.
De sterkt gule variantene får derimot lov å stråle i woodland hagen.
Der har jeg stort sett sortene Carlton og Dutch Master, foruten mengder av de små en kjøper i potter til å ha innendørs i påsken.
Nedenfor:
Vårsoleie, eller "Ranunculus Ficaria" er vel en plante mange vil være forsiktige med i sine bed. Den danner enkle, gule blomster i April- Mai og trives godt i skogsbunnmiljø. Dessuten danner den fine tuer med friskt, grønt bladverk som ikke blir høyere enn 10-15cm, så i min woodland hage får den spre seg litt. Hittil har den ikke vist invasive tendenser heller og passer jo fint sammen med blåveis "Hepatica Nobilis" som jeg har rike mengder av i skogen etter hvert.
Ha en riktig fin helg!